Organisasjonen:
Hagefugltellingen i hele Norden helga 30.-31. januar
Hagefugltellingen nærmer seg med stormskritt! Vinteren har for alvor gjort sitt inntog med kulde og snøfall over hele landet, og fuglene søker til hagene på leting etter mat. Er kjøttmeis fortsatt vår vanligste vinterfugl etter fjorårets dårlige hekkesesong? Slike spørsmål kan nettopp du hjelpe oss med å besvare!
Av Morten Ree
Publisert 21.01.2016
Hagefugltellingen arrangeres for niende gang i år. Vi håper på mange deltakere. Jo flere som deltar, jo bedre grunnlag får vi for å følge bestandsutviklingen for de vanligste spurvefuglene om vinteren.
Mindre fugl i år?
NOF har hatt flere henvendelser i vinter fra folk som mener det er markant nedgang i antall fugler på fôringsplassene. Kan det ha noe med den iskalde våren og sommeren i 2015? Den sene våren resulterte i dårlig hekkesuksess for mange av våre tidlig-hekkende småfugler. NOF fikk en rekke rapporter om forlatte egg og døde fugleunger i fuglekasser rundt om i landet. Derfor blir vi ikke overrasket om Hagefugltellingen vil vise en klar nedgang på flere arter, blant annet hos meisene.
Den milde høsten har også ført til at en del fugler som normalt trekker sørover, har valgt å prøve vinteren her. Med væromslaget vi har hatt i deler av landet de siste ukene før tellingen kan det fort være at Hagefugltellingen avdekker større antall av slike arter enn normalt.
De vanligste artene
Gjennom åtte år med hagefugltelling har kjøttmeis, blåmeis og skjære vært de tre på topp i nevnte rekkefølge. Bak disse er det mer variasjon og her spiller både de værmessige forhold inn, om vi har gode frøsettinger i skogene våre, om det har vært mye bær å finne utover høsten og vinteren og om vi får innvandring av mengder av fugler fra våre naboland i øst.
Arter i framgang
Pilfink, som for øvrig er den vanligste fugl på fôringsplasser i Danmark og nest vanligst i Sverige, har hatt en markert framgang også i Norge. Det blir spennende å se om framgangen fortsetter. Det samme gjelder artene kjernebiter og stillits, som bare for noen tiår siden var utbredt kun på Østlandet, men som nå stadig utvider sitt leveområde både i vestlig og nordlig retning.
Mange mater fuglene
Mating av fugler har lange tradisjoner i Norge og interessen øker for hvert år. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper ca. 16 000 tonn med «villfuglmat» årlig. I tillegg er det mange som lager sitt eget fuglefôr, så her snakker vi om store mengder mat. Selv om viltlevende norske fuglearter er skapt for å leve i vårt tøffe vinterklima, så vil nok en fuglefôringsplass bidra til at færre fugler dør.
Bli med på Hagefugltellingen
Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fugleartene du ser, og hvor mange av hver art i løpet av helgen 30.-31. januar. Fortrinnsvis på din fôringsplass, i din hage eller ved ditt hus eller hytte. Du kan telle en eller begge dager. Du skal notere det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart, og registrere dette etterpå:
Er du forhindret fra å delta akkurat på tellehelgen, så kan du telle en gang i perioden 23. januar til 7. februar. Har dere problemer med å legge inn data kan dere få hjelp ved å sende en e-post til fuglevennen@birdlife.no. Gjør dette til en familiebegivenhet og gjerne få naboer og kjente til å delta. Få med flest mulig så blir dere med å sette ny rekord i både deltakere og antall fugler!