• Rapporter fra hagen din her

Hagefugltellingen har i år et lite jubileum da den arrangeres for tiende gang. Som vanlig ønsker vi at flest mulig deltar slik at vi kan slå rekorden fra 2013, da det ble rapportert totalt 390 000 fugler fra over 7000 fôringsplasser. Jo flere deltakere, jo bedre datagrunnlag får vi, slik at vi kan se et mønster i bestandsutviklingen for de vanligste spurvefuglartene om vinteren. I tillegg ønsker vi å øke interessen for fugler blant befolkningen ved å skape blest rundt denne fine aktiviteten.

Øker det på med vinterfugler etter svake tall i fjor?

NOF har som vanlig hatt mange henvendelser i vinter fra folk som både har mange fugler på sin fôringsplass, men også fra noen som har lite besøk av sine fjærkledde venner. Etter den kalde våren og sommeren 2015 ble mange fuglearter satt tilbake da det ble produsert svært få unger. Dette førte til at tellingen i januar 2016 ga oss det svakeste resultat på de ni årene vi har holdt på med Hagefugltellingen. Spesielt meisene ble hardt rammet og samtlige hadde klar nedgang.

Vår og sommer 2016 var derimot mer «normal», og mange av fuglene fikk unger på vingene. Det blir spennende å se om Hagefugltellingen vil gi oss det svaret vi håper, nemlig en klar framgang fra siste telling. Når det gjelder meisene våre så har trenden vært negativ helt siden tellingen startet. Det blir spennende å se om de svake tallene fortsetter også denne vinteren.

Vi invaderes fra øst

Enkelte år opplever Norge å få store forflytninger av fugl fra de store skogene i øst. Slike vandringer oppstår ofte etter en kollaps i frømengden etter flere gode år med hekking. Dette gjelder flere arter og blir godt synlig de årene titusener av sisik kommer i flokker innover landet. Andre ganger kan det være mengder med f.eks. dompap, grønnfink og flaggspett som invaderer landet vårt. I år er det rapportert stor innvandring av stjertmeis. Ringmerkede individer fra Latvia tyder på at mange av disse flokkene kan komme fra de baltiske landene. Stjertmeisa er en relativt uvanlig art på fôringsplassene, og som regel er det mellom 1-5 % som er så heldig å få besøk av denne meget flotte fuglen. Men i år er sjansen stor for at en større andel av de som mater fuglene kan få oppleve arten. Vær oppmerksom på at stjertmeisa ikke klarer å få skallet av solsikkefrø. Derfor er det lurt å legge ut meiseboller, matfett og brødsmuler.

Sjeldenheter krydrer tellingen

Selv om det er de 20-25 vanligste artene som er mest interessante i Hagefugltellingen i en faglig sammenheng, så er det alltid spennende å se i motsatt ende av artslisten. Det er alltid noen sjeldenheter som dukker opp i norske vinterhager. Inntil nylig så har det vært observert sjeldne fugler på fôringsplasser, for eksempel en mongolturteldue i Rogaland, svartstrupetrost i Sør-Trøndelag og faktisk ca. 15 observasjoner av hvitehodespurv spredt utover landet. Så her gjelder det å ha øynene med seg under tellingen og gjerne et fotoapparat, kanskje er det nettopp du som får årets største sensasjon!

I alle ni år med Hagefugltellingen så har kjøttmeis, blåmeis og skjære vært de tre på topp i nevnte rekkefølge. Bak disse er det mer variasjon, og her spiller både de værmessige forhold inn, om vi har gode frøsettinger i skogene våre, om det har vært mye bær å finne utover høsten og vinteren og om vi får innvandring av mengder av fugler fra våre naboland i øst.

Mange ivrige fuglefôrere i Norge

Mating av fugler har lange tradisjoner i Norge og interessen øker for hvert år. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper ca. 16 000 tonn med «villfuglmat» årlig. I tillegg er det mange som lager sitt eget fuglefôr, så her snakker vi om store mengder mat. Selv om viltlevende norske fuglearter er skapt for å leve i vårt tøffe vinterklima, så vil nok en fôringsplass gjøre livet enklere for fuglene og bidra til at færre dør.

Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fuglearter du ser, og hvor mange av hver art i løpet av helgen 28.-29. januar. Fortrinnsvis på din fôringsplass, i din hage eller ved ditt hus eller din hytte. Du kan også ta med fugler som flyr over området eller som du ser på avstand. Du kan telle en eller begge dager. Du skal notere det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart, og registrere det her.

Er du forhindret fra å delta akkurat under selve tellehelga, så kan du telle en gang i perioden 21. januar til 5. februar.

Gjør Hagefugltellingen til en familiebegivenhet! Du må gjerne oppfordre dine naboer og venner til å delta. Få med flest mulig – så blir dere med å sette ny rekord i både deltakere og antall fugler.

Ta kontakt med fuglevennen@birdlife.no dersom du trenger assistanse.

Fjorårets oppsummering kan leses her.

Bli med på Hagefugltellingen