Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > NOFs innspill til høring om nye jakttider

NOFs innspill til høring om nye jakttider

Av Magne Myklebust & Ingar Jostein Øien (14.11.2006)

NOF har gitt innspill til Direktoratet for naturforvaltning om forslaget til jakttider som har vært ute på høring. NOF ønsker totalfredning av havelle, svartand, jerpe, heilo, enkeltbekkasin, krykkje, hettemåke, fiskemåke, gråtrost og rødvingetrost. Vi ser heller ingen grunn til å forlenge vinterjakta på rype.

Spillende lirypestegg i vårsludd

Spillende lirypestegg i vårsludd. NOF ønsker ikke at vinterjakta på lirype og fjellrype skal bli forlenget utover våren. En slik forlengelse ville ikke vært forenlig med NOFs prinsipp om ikke å høste av den reproduserende bestanden. (Opphavsrett: Erlend Haarberg) Større bilde

Enkeltbekkasin

Manglende jakttradisjon, liten kjøttverdi og negativ bestandsutvikling er alle faktorer som gjør at NOF går inn for totalfredning av enkeltbekkasinen. (Opphavsrett: John Stenersen) Større bilde

Tidligere i år sendte Direktoratet for naturforvaltning (DN) ut på høring et nytt forslag til forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2007 – 31. mars 2012.

NOF har sendt ut DNs forslag til egne fylkesavdelinger, og flere av disse har gitt verdifulle innspill til NOF sentralt om sine synspunkter på jaktbare arter og jakttider. I et ti siders langt brev til DN oppsummerer NOF sine synspunkter på høringsforslaget.

NOF er skeptisk til å øke jakttrykket på mellomskarv, som er storskarv av underarten sinensis. Dette er ikke en introdusert bestand, og vi ser det ikke som rasjonelt å drive jakt på spontant forekommende arter i en etableringsfase. For toppskarv mener NOF at jakten må avpasses etter årlig hekkesuksess, og at regionale forvaltningsregimer er nødvendige for arten, slik praksisen etterhvert har blitt for lirype i mange områder.

For gjess skriver DN at det bør innføres jaktforbud på grågås og kanadagås på bl.a. øyene i Porsangerfjorden. NOF er av den formening at jaktforbudet må gjelde i hele indre deler av Porsangerfjorden (inkl. øyene), slik at det blir tatt mest mulig hensyn til den utrydningstruede dverggåsa som bruker området i myteperioden og i trekktidene. NOF ønsker heller ikke tidligere jaktstart på grågås over hele landet. Det er flere årsaker til dette, men først og fremst skyldes det at vi ønsker minst mulig forstyrrelse i våtmarksområder og også eventuelt i verneområder. For kortnebbgås støtter vi forslaget om å kutte ut jakt på arten i Finnmark, også dette for å unngå forveksling både med dverggåsa og sædgåsa som ble fredet ved forrige jakttidshøring etter påtrykk fra NOF. NOF er imidlertid motstander av tidligere jaktstart for kortnebbgås i Trøndelagsfylkene og i Sør-Norge.

Jerpa er vanskelig å kartlegge, men lett å skyte. Flere steder i Norge går arten tilbake i antall. NOF er derfor av den formening at arten bør totalfredes. For lirype og fjellrype ønsker ikke NOF en forlengelse av vinterjakta i Norge, og vi mener at all jakt i fjellet (gjelder også ravn og hare) bør avsluttes 28./29.2. En forlengelse av vinterjakta utover våren er ikke forenlig med NOFs prinsipp om ikke å høste av den reproduserende bestanden. Rypene er nøkkelarter i det alpine økosystemet, og forskningen viser dessverre at jaktuttaket i deler av Norge er for høyt. Dette har også negativ effekt på andre arter, f.eks. rypespesialisten jaktfalk. NOF ønsker derfor lokal fredning der situasjonen krever det, og ellers ”bag-limit” som prinsipp for hele landet.

For krykkje er NOF enig med DN at jakttiden fjernes på arten. Vi ønsker imidlertid at det heller ikke skal være mulig å sanke egg fra krykkje. Først og fremst er dette begrunnet med hensynet til krykkjebestanden, sekundært fordi sanking av krykkje-egg har vist seg å fungere som skalkeskjul for sanking av egg fra de truete lomvibestandene.

NOF støtter DN i sitt forslag om å innføre jakt på de introduserte artene mandarinand og knoppand (moskusand). Vi er også enige i at jakten skal følge jakttiden for gressendene. NOF er også av den formening at jakt på stivhaleand bør vurderes. Generelt er NOF positive til jakt og annen bekjemping av introduserte arter som kun har sitt opphav i utsettinger, f.eks. stripegås, kanadagås, mandarinand og moskusand. Arter som dels rekrutteres fra tidligere utsettinger og dels fra ville bestander bør imidlertid forvaltes på lik linje med andre naturlig forekommende arter. Vi er derfor ikke enige i utvidelsen av området for sanking av egg og dun fra hvitkinngås til å omfatte også Vest-Agder, Hedmark og Oppland. Forekomstene i disse fylkene må ses på som en del av artens naturlige spredning i Norden for tiden, hvor fugler fra Østersjø-/Russlandbestanden er involvert. For snøgåsa blir situasjonen en annen, der støtter vi forslaget om utvidelse av områder for sanking av egg og dun.

NOF er positive til en desimering av bestandene til kanadagås og stripegås, men går imot DNs forslag om at Fylkesmannen kan foreta endring av den generelle jakttiden med inntil 2,5 måneder. Dette øker forstyrrelseseffekten for andre arter i en sårbar periode av året i viktige våtmarksområder, samt øker muligheten for feilskyting og faunakriminalitet. NOF ønsker heller et forsterket jakttrykk av disse to artene innenfor tidsrammene av annen gåsejakt, og en desimering av bestandene utenfor ordinær jakttid bør eventuelt utføres av personell fra Statens Naturoppsyn.

For en rekke arter DN ikke har foreslått endringer for, er NOF av den formening at endringer er ønskelig eller påkrevet. Begrunnelsene fra NOF er stort sett negativ bestandssituasjon, manglende jakttradisjon og liten kjøttverdi. For heilo er det strengt tatt ingen jakttradisjon i Norge, arten er sogar ikke med i Statistisk Sentralbyrå sin jaktstatistikk. Kjøttverdien er svært liten for arten. NOF kan følgelig ikke se at det foreligger noen akseptable argumenter for å ha jakttid på heilo i Norge. For noen arter er negativ bestandssituasjon en tilleggsfaktor til manglende jakttradisjon og/eller liten kjøttverdi. For enkeltbekkasin, fiskemåke og hettemåke ønsker NOF følgelig å fjerne artene fra lista over jaktbare arter. For gråtrost og rødvingetrost har vi registrert en uheldig form for jaktturisme de senere år. Jegere/turister fra Sør-Europa har benyttet trostejakt som et påskudd til omfattende jakt på et bredt spekter av fredete spurvefugler i Norge. Et ”føre-var prinsipp” bør derfor følge manglende jakttradisjon og liten kjøttverdi som argumenter mot at trosteartene skal være jaktbare.

Svartand og havelle står på den gjeldende rødlista i kategorien DM (avtagende bestand som bør overvåkes). NOF har som prinsipp at rødlistearter ikke skal være jaktbare, all den tid deres bestandssituasjon er av en slik karakter at ytterligere negative faktorer ikke bør legges til.

NOFs høringssvar til Direktoratet for naturforvaltning (PDF)

emneord Emneord: jakt

Siste nytt

Naturforvaltning

NOF

Relaterte saker