Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Hvem bryter ut av det grå fellesskapet først?

Ved hjelp av kunstig intelligens har NRK avslørt 44 000 inngrep i norsk natur de siste fem årene. «Oppsynsmannen» Bård Tufte Johansen skaper enormt engasjement. Hva naturkrisen handler om, nemlig nedbygging og ensretting av naturen, går opp for stadig flere. Men de såkalte «styringspartiene» vil ikke peile oss inn på riktig kurs. Hva gjør vi da?

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 11.01.2024

NRKs funn bekrefter det BirdLife Norge og andre miljøorganisasjoner allerede vet, og som vi jobber med hver bidige dag. Våre tillitsvalgte landet rundt følger med på sitt område og engasjerer seg der det trengs. Men også BirdLife Norge er overrasket over omfanget. Hvert minutt blir 79 kvadratmeter natur bygget ned i Norge ifølge NRKs oppslag «Norge i rødt, hvitt og grått».

Naturkrisen er også kommet til Norge, og årsaken er et forvaltningssystem som er rigget mot naturen og en fiks politisk idé om at natur er noe vi kan forbruke. Kommunene sitter med hovedansvaret for arealpolitikken, men mange steder har de verken insentiv eller ansvarsfølelsen for å se til at nasjonale miljømål ivaretas. Tvert imot belønnes kommuner med stort naturforbruk økonomisk, noe staten de siste årene har lagt ytterligere til rette for gjennom opprettelsen av bl.a. havbruksfond og kommunal skatt på vindkraft.

Responsen fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på den siste tidens medieoppslag, viser at han enten ikke har forstått problemet eller ikke bryr seg. Narrativet om at lokaldemokratiet er viktigere enn vår felles natur, er kunstig og unnvikende. Vår øverste leder for naturforvaltningen vil ikke gjøre noe med kjernen i problemet. Selvsagt må staten ramme inn kommunenes handlingsrom også i naturforvaltningen, slik den gjør det på andre områder av samfunnet. Det som skjer ute i kommunene må være i tråd med avtaler og intensjoner vi som nasjon har satt oss basert på kunnskap og en helhetlig tankegang.

Kan redde naturen dersom de vil

Bjelland Eriksen fremstår dessverre som en marionett uten en plan for å snu en faretruende utvikling for naturen. Det er skremmende, og etter alt å dømme det statsminister Jonas Gahr Støre ønsker. Men hva skal vi med en minister som ikke vil, eller ikke har handlingsrom i egen regjering, for å følge opp Naturavtalen?

BirdLife Norge har sammen med andre miljøorganisasjoner levert rapporten For naturen med konkrete råd til hvordan Naturavtalen må følges opp her hjemme. Klimautvalget 2050, et offentlig nedsatt utvalg, serverer også gode løsninger på sølvfat. Større juridisk beskyttelse av viktig natur og endrede beslutningsnivå er sentrale stikkord. Det hjelper ikke å ta vare på små områder av natur her og der, eller først og fremst verne fjell og andre lavproduktive områder, dersom vi skal gjenvinne tapte bestander og økosystemgoder. Hver gang en myr bygges ned, en fjære fylles ut eller gammelskog hugges, forsvinner levesteder og bestandene av insekter, fugler og dyr synker ytterligere. 

I løpet av 2024 skal regjeringen vise frem sitt forslag til oppfølging av Naturavtalen. Den får mager mat som skal leve av håp, heter det i et dansk ordtak. Tiden for å klamre seg til håp alene, er forbi. Handling gir håp, og det trenger vi nå.

Folkelig mobilisering nødvendig

Et kobbel av grå partier har dessverre blokkert for en fornuftig miljøpolitikk i lengre tid, og de siste 10 årene har vært katastrofal for norsk natur. Statsforvalteren lar i større grad kommunenes hjemme-alene-fest fortsette uten voksne til stede, og det er ikke lengre miljømyndighetene som har det overordnede ansvaret for arealpolitikken. Ansvaret er pulverisert og nye redningspakker for naturen uteblir. Naturødeleggelsene er villet og planlagt. Og verre: Det synes et flertall på Stortinget er greit, selv om det ikke mangler på kunnskap om hva som skjer. Allerede i 2007 gav Riksrevisjonen klar beskjed om at forvaltningen av naturen var kritikkverdig, og gikk på tvers av målsetninger. 

Det haster å få ned naturforbruket i Norge og restaurere ødelagte våtmarker, skoger og andre naturområder. Dagens politikk er utdatert, men et flertall av partiene på tvers av andre politiske skillelinjer, anser det dessverre som politisk høyrisiko å bryte ut av den grå blokken. Å sikre fellesskapets langsiktige interesser ved å ta vare på natur må være en grunnleggende arbeidsoppgave for dem som vil kalle seg styringspartier og folkepartier. Forståelsen for dette har vært der tidligere, og den må gjenfinnes. Vi utfordrer spesielt Høyre og Arbeiderpartiet som ledende partier på hver sin politiske fløy til å bli reelt grønnere, og etablere en god og nødvendig naturvernpolitikk. Deres respektive støttepartier Fremskrittspartiet og Senterpartiet oppfordres til det samme.

NRKs journalistikk gir forhåpninger om endring. Flere og flere får øynene opp for hva som skjer med moderlandet. Er vi mange nok som sier fra, vil politikerne følge. 

Så lenge handlingen uteblir, er folkeopplysning ett av våre viktigste kort. Vi håper dere alle engasjerer dere, gjerne i vår egen organisasjon. 

Du kan bli medlem i BirdLife Norge her

 

Marianne Skogsholm
Marianne Skogsholm er leder i BirdLife Sør-Salten lokallag, og har i en årrekke engasjert seg mot at holmer på kysten av Nordland sprenges for å gi plass til landbasert oppdrett. Her sammen med Bård Tufte Johansen i serien «Oppsynsmannen» som vises på NRK. FOTO: NRK
Jonas Gahr Støre
Med Høyre i regjering i perioden 2013–2021 fikk vi en rekke strategiske, overordnede grep som har utløst endringer i naturforvaltningen på en negativ måte. Med Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre (bildet) etter dette har vi fått mer av det samme, og viljen til å reversere og fornye kursen mangler. Selv om mye skiller partiene politisk på andre områder, utgjør de sammen kjernen i «den grå blokken» som nedprioriterer natur. FOTO: Arbeiderpartiet