Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Holder konsekvensutredningene mål?

Nei, er svaret i mange tilfeller. Situasjonen er uholdbar, for undersøkelsene av naturen i forkant av inngrep legger betydelige føringer for videre utfall i sakene. Nå har Naturvernforbundet, Sabima, NOF og fem berørte grunneiere på Karmøy sendt en klage til Sivilombudet med utgangspunkt i en omkjøringsvei på øya.

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 09.08.2021

En godkjent reguleringsplan for Åkra sør bygger på en konsekvensutredning (KU) med åpenbare feil og mangler. Undersøkelsene av naturmiljøet gir langt fra en tilfredsstillende oversikt over rødlistede naturtyper og arter. Dessuten, da reguleringsplanen ble vedtatt i 2019 var undersøkelsene allerede ni år gamle. Til tross for at Karmøy kommune ble gjort kjent med manglene, også fra Statsforvalteren i Rogaland, fikk altså naturinngrepet et godkjenningsstempel og et klarsignal.

Variabel kvalitet

NOF jobber daglig med plansaker og tilhørende KUer, og ser ofte betydelige mangler. Kvaliteten er mildt sagt variabel, og utbyggere og planmyndigheter setter regelmessig for svake krav til undersøkelsene. Det er flere innebygde mekanismer som svekker tilliten til systemet som skal sikre en kunnskapsbasert forvaltning. Riktige avgjørelser hviler på presise beskrivelser av så vel verdier som antatte konsekvenser. At utbyggerne selv avgjør hvem som skal lage konsekvensutredningen, er problematisk. Det gir et insentiv, ubevisst eller ikke, til at man ønsker å komme utbyggeren i møte. At man er avhengig av nye oppdrag, gjerne i forbindelse med samme naturinngrep, styrker avhengighetsforholdet.

Rapport om konsekvensutredninger

Dette har vært påpekt av naturvernbevegelsen i tiår, og gjelder et bredt utvalg av saksfelt. I forbindelse med utbyggingen av vindkraft har temaet fått ny oppmerksomhet. Tidligere i år ble rapporten Evaluering av konsekvensutredninger etter kapittel 5 i forskrift om konsekvensutredninger overlevert regjeringen. Ironisk nok, vil mange hevde, var det konsulentbransjen, representert med bedriften Multiconsult, som stod bak rapporten. Uansett avdekket rapporten store mangler med dagens system. I de totalt 35 sakene som ble undersøkt hadde en stor andel manglende og/eller utilstrekkelig dokumentere forhold knyttet til:

  • Samlet belastning (57 prosent)  
  • Usikkerhet (71 prosent)
  • Konsekvensene for økosystemtjenester som flomdemping, karbonlagring og primærproduksjon.

NOF påpeker mangler

I saker der vi selv har kjennskap til fuglelivet i områder som er beskrevet av konsulentfirmaer, avdekker NOF ofte raskt mangler. Et ferskt eksempel har vi fra Lista, der KUen opplagt ikke beskriver konsekvensene av Lista Renewable Energy Park på en troverdig måte. 

Det er vanlig å benytte seg av eksisterende kunnskap i utbyggingssaker, gjerne supplert med en såkalt befaring. Siden kartlegging av ulike fuglearter bør gjøres til ulike tider på året knyttet opp til artenes særtrekk som sangtid og aktivitetsnivå, er et kortvarig besøk sjeldent nok for å avdekke reelle naturverdier. Vi ser også at forekomster i trekktider og vinter sjeldent undersøkes.

Multiconsult konkluderte med at konsekvensutredningene var lovstridig i flere av sakene de undersøkte. Gjennom fellesklagen til Sivilombudet håper NOF på nok et skudd i baugen for omkjøringsveien på Karmøy, samt tydelige uttalelser om hva som forventes av en KU. Forhåpentligvis vil svaret også være med på å presse frem strengere krav til og kvalitetssikring av KUer i fremtiden.

Klage på reguleringsplan 2107 (Åkra sør–Veakrossen) i Karmøy kommune

Storspove
Når et firma ønsker å etablere seg i utmarka, enten det er oppdrett eller industri som står på agendaen, er utbygger pålagt å bekoste en utredning, og velger selv konsulentfirma. Dette gir en uheldig innfallsvinkel, siden utbyggers ønske kan påvirke valget av utreder og utreders vurderinger, bevisst eller ubevisst. Det er NOFs mening at dette systemet bør revurderes, bl.a. for å sikre vernet av den truede storspoven (bildet) og andre arter. FOTO: Bent Gustafsson