Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Mytefangst av sædgås i Finnmark

Mytefangst av sædgås i Finnmark

Av Ingar Jostein Øien & Tomas Aarvak (06.08.2010)

NOF overvåker årlig den norske hekkebestanden av sædgås, som har sin hovedutbredelse i Finnmark. I dette arbeidet inngår registreringer i et område på Varangerhalvøya som er samlingsplass for ikke-hekkende, mytende sædgjess. NOF har nylig gjennomført en vellykket fangst av mytende sædgjess i dette området.

Sædgåsforskere

Den tyske sædgåseksperten Thomas Heinicke (t.v.) og Ingar Jostein Øien fra NOF (t.h.) holder hver sin sædgås av underarten tundrasædgås (Anser fabalis rossicus). (Opphavsrett: Risto Karvonen) Større bilde

Myteflokk sædgås

Flokk med ca 430 mytende sædgjess på Varangerhalvøya i juli 2010. (Opphavsrett: Ingar Jostein Øien) Større bilde

Siden 2001 har et mindre antall sædgjess blitt fanget i Porsanger kommune og utstyrt med svarte halsringer og satellittsendere for sammen med overvåking av vårtrekk og mytende fugler å øke kunnskapen om bestandsutvikling, trekk og overvintringsforhold for de norskhekkende sædgjessene. I slutten av juli i år organiserte NOFs sædgåsprosjekt fangst av sædgjess ved en samlingsplass for ikke-hekkende, mytende sædgjess på Varangerhalvøya i Finnmark.

Fangsten ble gjennomført av et internasjonalt team bestående av forskere fra Norge, Sverige, Tyskland og Finland. Som utgangspunkt for fangsten var en myteflokk bestående av ca. 430 sædgjess, og i løpet av to påfølgende dager ble henholdsvis 31 og 39, til sammen 70 sædgjess fanget og halsringmerket. Det er i all hovedsak tundrasædgjess A. fabalis rossicus som opptrer på denne myteplassen, og av de 70 merkede sædgjessene, ble 65 bestemt til denne underarten, mens 5 gjess ble bestemt til skogssædgås A. fabalis fabalis. Underartsidentifikasjon ble gjort på bakgrunn av nebbfasong og mengde farge i nebb, samt telling av tenner i overnebbet som er forskjellig for de to underartene.

Sammen med sædgjessene ble det fanget en voksen tundragås, og i myteflokken var det ytterligere en voksen tundragås samt en hvitkinngås. I myteflokken ble det også observert tre sædgjess med halsringer. To av disse var ringmerket i Sverige, mens den siste med svart halsring med kode A07, var en gammel kjenning som ble ringmerket på Stabbursnes i Porsanger i mai 2005. Denne fuglen ble utrolig nok også fanget og kontrollert under mytefangsten.

Tidligere er et titalls sædgjess fanget og merket med halsringer ved vår-rasteplassen på Stabbursnes i Porsanger, Finnmark. Fra disse fuglene har vi gjennom avlesninger av halsringer allerede mottatt mye verdifull informasjon om sædgjessene i Norge. Det er derfor grunn til å forvente at de 70 halsmerkede sædgjessene vil gi en betydelig informasjonsmengde i de kommende årene. Halsringene er gule med svart inskripsjon, og er svært lett synlige. Vi oppfordrer alle til å holde utkikk etter halsmerkede sædgjess, og til å rapportere avlesningene på Ringmerking.no eller Artsobservasjoner.

emneord Emneord: halsring rødlista satellittsender sædgås

kommentarer Kommentér nyheten