Norsk hekkefuglatlas
www.fugleatlas.no
Formål
Et hekkefuglatlas gir grunnleggende kunnskap om forekomsten av hekkende fugl, som er helt avgjørende for bevaring og vern av fuglene og deres leveområder. Uten slik kunnskap vil det bli vanskelig å gjennomføre praktiske forvaltningstiltak eller påpeke svakheter ved den gjeldende forvaltningen. Prosjektet fokuserer på alle artene og ikke bare på sjeldenheter eller uvanlige funn. Det er selvfølgelig viktig å overvåke rødlisteartene, men faunaen er langt fra statisk og vanlige hekkefugler kan over tid skifte status. Åkerriksa er et eksempel på en art som gikk kraftig tilbake da gressenger ble drevet mer intensivt og er i dag direkte truet av utryddelse. Om andre arter vil følge samme vei er usikkert, men endringer i norsk landbruk ser også ut til å virke negativt på bestanden av blant annet stær og sanglerke. Forekomsten av alle arter er derfor viktig å dokumentere for å ha et bra referansegrunnlag for fremtidige undersøkelser. Lokalt kan variasjonen også være stor, og det er et mål at bruken av denne basen skal være med på å avsløre eventuelle endringer i forekomsten til alle de norske hekkefuglene. DN finansierer dette prosjektet fordi at denne kunnskapen skal komme til nytte for naturforvaltningsmyndighetene.
 Overvåking av fiskemåkens (bildet) hekkebestand viser en kraftig tilbakegang i Telemark og Vest-Agder. Situasjonen langs kysten av Skagerrak er nå kritisk. Foto © Frode Falkenberg / www.cyberbirding.no |
Fugleatlas.no er internettadressen til den nasjonale hekkefugldatabasen som NOF driver i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Det er flere formål med en slik database og blant de viktigste er det å opprette en nasjonal oversikt over hekkende fugler i et system som er tilgjengelig for alle. Målet på lengre sikt er blant annet utgivelse av et nytt nasjonalt hekkefuglatlas. Mulighetene med et slikt system er mange og åpner bla. for utgivelse av regionale atlas, både på fylkes- og kommunale nivå. Bruken av denne basen vil bidra til å gjøre arbeidet med lokale hekkefuglatlas lettere, og vil også være mindre personavhengig, da NOF sekretariatet vil kunne bistå med databehandling. Det viktigste arbeidet vil fortsatt foregå i felt, hvor man gjør observasjonene. Norsk Hekkefuglatlas er ment som et hjelpemiddel for å lette datahåndteringen, samt også lette etterarbeidet ved at observatørene kan rapportere alt til et sted. Dermed trengs ikke ulike skjema for hhv. regionale eller det nasjonale prosjektet.
Deltagelse
For å delta i hekkefuglatlaset må man kunne artsbestemme de forekommende artene korrekt og ha litt kunnskaper om hvordan man tar ut koordinater på kart. I hekkefuglatlaset kan du velge mellom flere metoder for å hente ut koordinater. Du kan bruke din egen GPS for å ta ut posisjoner, bruke de vanlige turkartene i M711 serien som bla. fås kjøpt i de aller fleste bokhandler, eller du kan bruke det interaktive kartet som er tilgjengelig i databasen. På internettsidene kan du også finne artikler i PDF format som har blitt publiserte i Vår Fuglefauna og som omhandler hvordan databasen kan brukes. Du finner her f. eks artikler om hvordan du tar ut koordinatene for et punkt i terrenget vha forskjellige metoder, så som på kart i 711 serien Observasjonene må legges inn på internettsiden www.fugleatlas.no for å bli registrert. På sidene er det også lagt ut en veileding som vi anbefaler alle å skrive ut og lese. Deltagelse og innlegging er frivillig og basert på idealistisk arbeid, og det er viktig at så mange som mulig bidrar. Usystematiske og tilfeldige observasjoner kan på denne måten komme til nytte både for NOF og for forvaltningen for å bedre fuglevernet.
Hva skal legges inn
Kort fortalt ønskes alle hekkefunn, eller indikasjoner på hekking rapportert inn til basen. Det er ingen ting i veien for å rapportere inn kjøttmeisa på hytta, svarthviten i hagen etc. i etterkant. Det er faktisk mulig å legge inn alle hekkefunn man har gjort fra alle tidligere år så fremt man klarer å stedfeste observasjonene. Det er ikke påkrevd å finne reiret til en fugl for å rapportere et funn. En syngende bokfink som hadde tilhold i et skogholt hele våren og sommeren gir atlaskode B, som betyr at det er mulig at bokfinken hekket. De enkelte atlaskodene og forklaring på disse finner du enkelt på hjelpesiden i hekkefuglatlas. Her er det gode muligheter for ivrige rapportører til å bidra med masse god informasjon!
Bruk databasen
Fugleatlas.no er en database over hekkende fugler og det er et mål at hekkefunnene skal være stedfestet helt nøyaktig. Databasen krever at observasjonene som blir lagt inn holder en bestemt struktur for å kunne gjøre spesifikke søk og hente ut informasjonen i etterkant. Et helt opplagt bruksområde for www.fugleatlas.no er at alle kan bruke databasen som sin egen personlige fugledatabase. Med få tastetrykk vil man få fremstilt egne observasjoner på kart eller listet ut i en tabell. Observasjonene er også tilgjengelig for andre brukere, og for eksempel de lokale rapport og sjeldenhetskomiteene kan gjøre fylkesvise søk når årsrapportene skal lages. Mulighetene er mange og det er bare å prøve seg fram i databasen. Høy driftssikkerhet og gode backup-rutiner sørger for at det er ingen fare for å miste informasjon. Det er ingen kostnad ved bruk av basen annet enn internett forbindelsen.
Sårbare arter
Det er spesielt viktig at hekkefunn av sårbare arter legges inn i basen for å kunne følge bestandsutviklingen hos disse, og dermed gi tidlig og bedre informasjon til de som har forvaltningsansvar. For å beskytte hekkeplassene til truede eller sårbare arter transformeres hekkefunnene automatisk og blir dermed vist med en nøyaktighet på hhv. 10x10 km eller 50x50 km for sårbare og trua arter. Dette gjelder for alle observasjoner som er lagt inn, enten med grove eller nøyaktig koordinater, eller ved bruk av det interaktive kartet. Tilgangsnivået til informasjon om de sårbare artene blir bestemt etter hvilken brukergruppe man tilhører. Det betyr at de i forvaltningsapparatet som har bruk for eksakt stedfestet informasjon får tilgang til dette etter forespørsel til styringsgruppen for prosjektet. På nasjonalt nivå vil dette kun gjelde Direktoratet for naturforvaltning, på fylkesnivå gjelder det fylkesmennenes miljøvernavdelinger (begrenset til det fylket de forvalter), eller på kommunalt nivå (begrenset til informasjon om eget fylke). Det blir ikke gitt automatisk adgang til alle ansatte innen kommune, men til enkeltbrukere etter forespørsel. For andre brukere som kan ha bruk for denne type informasjon vil det bli særskilt behandling i hvert tilfelle før tilgang eventuelt kan gis. Alle observatører vil ha tilgang til egne observasjoner med full nøyaktighet, mens andres observasjoner vil bli transformert avhengig av status til de enkelte artene. For eksempel vil et hekkeplott på løvsanger (innlagt av andre) bli plottet innenfor en 1x1 km rute. Tilsvarende vil skjeand bli plottet i en 10x10 km rute og kongeørn i en 50 x 50 km rute. Mer informasjon finner du på www.fugleatlas.no.