BirdLife Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder har stått bak denne ansiktsløftingen, mens Miljødirektoratet har fremskaffet de økonomiske midlene til prosjektet gjennom «Nasjonal plan for våtmarksrestaurering». NOF er selvsagt svært fornøyd med at myndighetene endelig har innsett behovet for restaurering av våtmarker i Norge. Internasjonalt har det vært stor fokus på dette i lang tid. Selve mudringsarbeidet ble utført av Seabed Services AS (SBS). Til tross for en del utfordringer underveis så ble prosjektet avsluttet på en god måte, og før vi kom inn i den sårbare hekketiden. NOF (Lista Lokallag) har fått anledning til å komme med innspill til plassering og utforming av dammene, både under planleggingen av prosjektet og i anleggsfasen. NOF er svært godt fornøyd med hvordan dammene til slutt ble seende ut, og den måten som Fylkesmannen har håndtert dette krevende prosjektet på.

Disse dammene er imidlertid bare første skritt på veien for å bedre naturforholdene i Slevdalsvann. Dammene og tilhørende kanaler utgjør bare 14 daa (3 %) av det ca. 460 daa store reservatet. Det resterende arealet er i samme forfatning som før.

Det største problemet er at vannstanden i sumpen er for lav og at hele området dreneres ut i tørkeperioder. Dette gjør at Slevdalsvannet i praksis bare er en periodisk sump, lite egnet som hekkeområde for fuktighetskrevende arter og sterkt utsatt for suksesjon og gjengroing. For å bedre på dette må det iverksettes tiltak for å holde en mer stabil vannstand i sumpen. Vannet forsvinner ut gjennom et avløp i vest og en grøft i nord. Under arbeidet med mudringen ble det gjort et forsøk med å demme opp avløpet i vest. Dette medførte en betydelig vannstandsøkning i store deler av sumpen, samt at vannstanden holdt seg stabil - selv i lengre perioder uten nedbør. Det ble dessverre bestemt at denne demningen skulle fjernes etter at mudringsprosjektet var ferdig. NOF er imidlertid kjent med at fylkesmannen jobber med å få til en permanent løsning på dette, og vi håper at det ikke tar lang tid før dette er på plass. NOF har også i flere år jobbet for at det må etableres en voll langs grøfta i nord for å stabilisere vannstanden i de nordlige delene av reservatet. Vår klare oppfatning er at begge disse tiltakene er gjennomførbare uten at det medfører negative endringer i grunnvannsforholdene for den nedlagte flyplassen i nord og for jordbruksområdene utenfor verneområdet.     

Andre skjøtselstiltak, som Fylkesmannen jobber med å få til i samarbeid med grunneiere, er rydding av trær og innføring av beiting i deler av reservatet. Dette er for å åpne opp området slik at det blir mer egnet som hekke- og rasteområde for fuglearter som krever lav vegetasjon og godt utsyn. Sump, myrer og enger med høy fuktighet og lav vegetasjon er stor mangelvare på Lista, og mange av de artene som trenger en slik biotop er i ferd med å forsvinne. Det haster derfor med å komme i gang med disse tiltakene.

Først når vannstanden i Slevdalsvann er stabilisert, og de planlagte ryddings- og beitetiltakene er gjennomført, kan en begynne å snakke om at området er restaurert i noen grad. En full restaurering tilbake til den opprinnelige tilstanden før flyplassen ble bygget på begynnelsen av 1950-tallet og uten et stort behov for kontinuerlig intensiv skjøtsel, vil være vanskelig uten å få tilbake noe av den vanngjennomstrømningen som i dag går i Åna utenom Slevdalsvann. Dette kan være mulig ved hjelp av en pumpestasjon, men blir nok neppe aktuelt i overskuelig fremtid.

En av kvalitetene i Slevdalsvann er at det har ligget innenfor militært område og senere flyplassens sikkerhetssoner siden begynnelsen av 1950-tallet. Området fremstår derfor (i Lista-sammenheng) som et naturområde uten mange synlige tekniske inngrep, og det har tradisjonelt vært lite menneskelig forstyrrelse her. NOF ser derfor med en viss uro på at Farsund kommune har planer om å opprette et offentlig friluftsområde i de sørlige delene av reservatet. Når området etter hvert åpnes opp for allmenn ferdsel er det behov for en viss grad av tilrettelegging og kanalisering av ferdsel, men dette må først og fremst skje på naturens og fuglelivets premisser. Ferdselstiltakene bør medføre redusert forstyrrelse på fuglelivet, og ikke motsatt. Aktiviteter som ikke er direkte knyttet til naturverdiene i området må derfor holdes utenfor verneområdet. Det er også viktig at Slevdalsvannet bevarer så mye som mulig av sitt «urørte» naturpreg. Det er ikke ønskelig at deler at området får mer parkpreg, med dominerende tekniske inngrep. NOF er i dialog med Farsund kommune om dette, og håper at det til slutt blir løst på en god måte. Kommunen har allerede reist to bygninger like utenfor vernegrensen, av disse har fugletårnet på sørsiden enklest adkomst. Herfra vil en forhåpentligvis få god utsikt mot store deler av Slevdalsvann, inkludert de nye dammene, når busker og trær etter hvert blir ryddet og takrørene foran dammene beites ned.

Det blir spennende å følge med på hvordan fuglelivet i Slevdalsvann responderer på de forskjellige tiltakene etter hvert som de blir satt i ut i livet. Det forventes ikke voldsomme forandringer «over natten». Fuglene må bli vant med å bruke de nye «fasilitetene» og næringstilgangen i de nye dammene vil nok øke i takt med at vegetasjon og insektliv inntar dem. Det vil også ta noen sesonger for de lokale hekkebestandene å bygge seg opp ved hjelp av egen rekruttering. Full effekt av de nye dammene vil en heller ikke få før en har fått en stabil god vannstand i sumpen rundt, samt fjernet trær og busker og innført beite på sørsiden av dammene.

NOF Lista lokallag har utarbeidet en rapport for Fylkesmannen i Vest-Agder, der historikken for hekkefuglene i Slevdalsvann oppsummeres. Rapporten inneholder videre en beskrivelse av de målene som ligger til grunn for restaurerings- og skjøtselstiltakene i reservatet. Vi har til slutt også kommet med et forslag til hvordan en skal kunne måle om de iverksatte tiltakene har hatt den ønskede effekt.