BirdLife Nordland

Finn en storspove der du bor

Storspovene kommer til Nordland tidlig om våren, før de fleste andre trekkfuglene. Da kan vi se dem stående på barflekker på dyrka mark. Ofte er de lette å se fra bilvinduet. Det er heller aldri tvil om at storspoven er kommet når vi hører dens særegne, stigende sang som ruller over landskapet.

Etter hvert som graset gror opp blir det lettere for spovene å gjemme seg bort i det. Der lager de reir og oppdrar unger. De langskanka storspoveungene er bygd for fart, av og til kan man se dem løpende hals over hode gjennom gresset med vingestubbene strittende. Gamlingen kommer gjerne verdig spankulerende etter.

På sensommeren kan man se flokker med storspover i fjæra, der den fine brunfargen gir god kamuflasje i områder med tang. Selv når de roer ned sangaktiviteten utover sommeren kan man ofte høre at de er i nærheten, storspover har et rikt utvalg av lett kjennelige lyder.

Familieliv

Storspoven hekker gjerne på dyrka mark, og i likhet med mange andre vadefugler legger den som oftest fire egg som ligger i reiret med den spisse enden inn mot midten slik at de passer sammen som et puslespill.

Begge makene ruger og passer på reiret, men når ungene er klekt overtar ofte pappa ansvaret mens mamma trekker ned i fjæra der hun finner venninnene sine. Deretter drar hun i retur til overvintringsplassen, kanskje allerede i juli. Resten av de voksne følger etter i august, når perioden med ungepass er over. Senere på høsten finner ungfuglene veien sørover uten oppsyn av voksne.

Diett

I ungetida er storspoven mer eller mindre altetende, og spiser både snegler, insekter, meitemark og edderkopper.

Om vinteren holder storspoven seg i fjæra, og da kommer det lange nebbet til sin rett. Den bruker det til å få tak i skjell, mark og krabber som har gravd seg ned i mudder eller sand.

Om vinteren

Utenfor hekkesesongen kan storspovene være sosiale av seg, og raster i store flokker på flo sjø. De fleste overvintrer i Storbritannia, Frankrike, Nederland eller der omkring, men noen få tøffinger kan finne på å overvintre langs kysten av Nordland, blant annet på yttersida av Lofoten. Om vinteren er de tause og gjør lite av seg.

Sju storspover ringmerket i Nordland har blitt rapportert inn til ringmerkingssentralen etterpå, alle har blitt gjenfunnet lenger mot sørvest. Her kan du se kart over hvor storspover fra Nordland har blitt gjenfunnet.

Rødlistestatus, trusler

Storspoven er i kategorien sårbar på den norske rødlista, og i kategorien nær truet på den globale rødlista. Nedgangen i bestanden skyldes delvis omlegging til mer intensivt jordbruk, men nedbygging av verdens fjæreområder går ut over storspoven på lik linje med andre fugler som er avhengige av områdene.

Hele spovefamilien er under press på verdensbasis, og to av storspovens nærmeste slektninger er kanskje utryddet allerede. Les mer hos Birdlife International.

Alder ingen hindring

Storspover kan bli veldig gamle. Den eldste kjente norske storspoven ble nesten 24 år, og fra Storbritannia har British Trust for Ornithology tvitret om en storspove på 32 år og 7 måneder.

Stem på den fordi...

Den store, tillitsfulle fuglen med det lange, krumme nebbet vekker bare de varmeste følelsene hos alle nordlendinger, og kanskje ligger den akkurat den lille nebbspissen foran de andre nominerte til fylkesfugl for Nordland.