BirdLife Aust-Agder

Naturvernkontaktene i fylkesavdelingene var invitert til et naturvernseminar i NOFs lokaler i Sandgata i Trondheim. Naturvernrådgiver Martin Eggen hadde satt sammen et tettpakket og variert program, men før alvoret startet på lørdagen, var det åpent hus og uformell samling i kontorlokalene til NOF på fredagskvelden. Gamle og nye bekjente møttes, pratet om tidligere møter, løst, fast og fugl og stemningen var satt for helga.

Etter en bedre lørdagsfrokost fant seminardeltakerne tid til å tråle gaten i nabolaget før foredragene startet. Kvelden før hadde vi fått vite at det var observert flokker med konglebit i asalene som fremdeles hadde rikelig med røde bær. Før vi kom til asalene var en kornkråke blant de noterte artene. Og allerede i den første asal-gata vi undersøkte fant vi en konglebit hunn – dessverre død. I neste gate gikk det ikke lang tid før vi fant sju levende! Turen var allerede en suksess lenge før generalsekretæren hadde ønsket velkommen til første økt, for det er bare en to-tre ting som er bedre enn å dele sjeldne fugleopplevelser med andre.

Kjetil Solbakken, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening, kunne derfor ønske en fornøyd gjeng velkommen til den første samlinga på lang tid for de som jobber med naturvern i foreninga. Om det ble vellykket lovte han at det ville bli videreført. Etter å ha sagt noe om hvordan lokal- og fylkeslagene må uttale seg i tråd med strategidokumentet, fikk han også tid til å snakke om en annen aktuell sak, nemlig regionreformen og konsekvensene for oss. På spørsmål om sentralstyrets holdning, understreket han at målet var å ha en funksjonell organisasjon og at det ikke lå noen føringer om at gamle fylkeslag måtte slå seg sammen selv om fylkeskommunene gjør det. Det er viktig å være organisert på en måte som motiverer folk til innsats, for som han sa: «NOF trenger flere frivillige, ikke færre!»

Etter Solbakken var det Martin Eggens tur. Han minnet oss alle om formålsparagrafen som sier at vi skal bidra til å «verne om naturen, særlig fuglefaunaen.» Han sa også at han gjerne ønsket innspill til naturvernmanualen han tidligere hadde distribuert. Med en tydelig formålsparagraf, en god manual og andre ressurser tilgjengelig, ligger mye til rette for godt naturvernarbeid, men han ba også de oppmøtte om å gjøre det kjent for alle hvem som har naturvernansvaret i fylkeslagene. Dette kan gjøres f.eks. i en nettsak og i programmene vi sender ut. Facebook-sida «NOFs fuglevernarbeid» ble nevnt som en flott kilde til inspirasjon og til å dele erfaringer, og i tillegg sa han at han gjerne ville ha tips om gode saker til de fire sidene han har til disposisjon til naturvernsaker i hvert nummer av Vår Fuglefauna.

Av foredragsholderne var det Arne Follestad fra NINA som åpnet ballet med å snakke om skadefelling av grågås. Selv om skadefelling skal dreie seg om «felling av skadegjørende individer», viste Follestad at man nå praktiserer ordninga mer som et bestandsregulerende tiltak. Det er ofte slik at andre tiltak ikke blir prøvd ut først. Et annet generelt problem ved skadefelling av gjess er at effektene ikke måles.

Jan Olav Nybo fra NOF avd. Oslo og Akershus (NOF OA) fulgte opp med å snakke om organisering av naturvernarbeidet i et fylkeslag. Oslo og Akershus hadde blant annet lykkes i å engasjere naturvernkontakter i kommunene og lokallagene, både til å bringe saker inn til fylkeslaget og til å svare på høringssaker selv. Mange av eksemplene Nybo nevnte gikk rett inn i temaene for Bjørn Rangbru og John Haugen – begge fra Fylkesmannen i Trøndelag. De snakket om henholdsvis Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven som verktøy i forvaltning av naturverdier. Kjennskap til disse, ikke minst den sistnevnte, er viktig i arbeidet med høringer, og begge nevnte at det er svært viktig å komme så tidlig som mulig inn i prosessene. Det samme gjaldt arbeidet med saker som falt under vannforskrift og vanndirektiv. Disse forskriftene ble presentert av Bendik Eithun Halgunset – rådgiver for Trøndelag vannregion.

Etter gjennomgangen av direktiver, lover og paragrafer tok Lars Ågren tilhørerne ned på jorda igjen med et spennende foredrag om Vipeprosjektet i Hordaland. Han gjorde rede for både organisering og resultat, og det kom tydelig fram hvilken innsats som må legges ned for å få gode data. Arbeidet ble likevel beskrevet som givende, ikke minst fordi de fleste, også bøndene, stilte seg positive til fuglefolkene som ønsket å gjøre noe for å berge den truete fuglen. Moderne driftsformer og tap av leveområder var likevel utfordringer det kunne være vanskelig å hanskes med.

Enda verre kunne det virke som det var å hanskes med NVE i saker som gjaldt vindkraftkonsesjonene som gis i det ene sårbare området etter det andre over det ganske land. Etter å ha hørt Steinar Eldøy fra NOF avd. Rogaland fortelle om erfaringer med vindkraft, var det lett å føle seg litt motløs, ikke minst når vi fikk vite hvordan alvorlige og veldokumenterte innsigelser nærmest rutinemessig ble tilsidesatt fordi fordelene med vindkraftverkene, etter NVEs sjablongmessige mening, overgikk ulempene. Kontrasten til kartleggingene av fugleliv og sårbarhetsanalysene som f.eks. gjøres i England, var stor. Dette lover dårlig for urørt natur og truete fuglearter som hubroen.

En lang dag ble avsluttet med en økt der de viktigste naturvernsakene for NOF og fylkesavdelingene fremover ble diskutert. Alt fra problemer med hogst i hekkesesong til restaurering av natur ble nevnt, og det var tydelig at det ikke manglet på saker å gripe fatt i. Etter denne oppsummeringa gjorde det godt å samles til middag og hyggelige samtaler for å lade opp til neste dag.

På grunn av sykdom ble det endringer i programmet for dag to, så det var Håkan Billing fra NOF OA som fikk æren av å vekke publikummet med nye perspektiver på fuglemating. Han hadde gått flere påstander om denne aktiviteten etter i sømmene, og viste gjennom sitater, illustrasjoner og egne undersøkelser at alt ikke er så likefram som man kan få inntrykk av. Minst problematisk var kanskje matinga av småfugler, men konklusjonen til Billing var at de ikke trenger det – man mater altså småfuglene for sin egen skyld fordi det er så hyggelig å se på. Og man trenger ikke frykte at de skal bli avhengige. Med vannfugler og måker var saken en annen, og han problematiserte praksisen med å mate disse fuglene. Rådet hans var å kose seg med småfuglene, men la vannfuglene greie seg selv og trekke når kulda kommer! Han avsluttet med å si at ingen fugl har godt av junk food!

Fra feilernærte vannfugler i Oslo tok Ståle Opedal oss over til nydyrkingssaker på Jæren for å se nærmere på hvordan man kan vinne fram på fuglenes vegne. Han satte saken i perspektiv ved å tilføye at myrene i landet lagrer 1 milliard tonn karbon, noe som tilsvarer Norges totale utslipp i 66 år. Når det gjaldt kampen mot nydyrking viste han til tall fra SSB som stadfester at søknader om nydyrking hadde hatt et voldsomt oppsving de siste åra, og at nær sagt alle søknadene ble godkjent. Utfordringa nå er at selv om Jordloven legger til rett for forbud mot nydyrking av myr, er ennå ikke forskriften som skal komme med det endelige forbudet på plass.

Øystein Størkersen overtok stafettpinnen og minnet om at FN mente at man må stanse all nedbygging av areal for å unngå ytterligere tap av biologisk mangfold. Foredraget hans var tankevekkende og interessant, og passet godt som en oppsummering av seminaret. Til tross for mange negative erfaringer fra de forskjellige foredragsholderne, manet de også til ikke å gi opp, men fortsette å kjempe for naturmangfoldet og fuglene. Etter å ha hørt dem fortelle var vi iallfall blitt klokere og bedre rustet til å gripe saker bedre an ved neste korsvei.

På tampen presenterte Solbakken sentralstyrets ønske om å gjøre noe med foreningas navn. Denne saken har vært luftet i foreninga i flere omganger, ikke minst på årsmøtet i Skien, og den vil snarlig komme ut på høring. Ønsket om å endre navn var begrunnet i å kunne nå yngre mennesker som  man antar er mer komfortable med BirdLife Norge enn det eksisterende navnet. I tillegg mente Solbakken at et felles merkenavn ville styrke fuglevernbevegelsen. Tilbakemeldingene fra deltakerne var for det meste positive, men også kritiske innspill kom fram. Noen videre debatt var det ikke tid til, for både tog og fly ventet, så Martin Eggen avrundet det hele med å oppsummere kort og ønske alle deltakerne vel hjem!

Vi ser fram til neste naturvernseminar!