Naturforvaltning:
Fugleinfluensa fører til bestandsnedgang hos hvitkinngås
Svalbardbestanden av hvitkinngås overvintrer nesten helt og holdent i et begrenset geografisk område i Storbritannia. Bestanden var nesten utryddet etter andre verdenskrig, men har bygget seg opp takket være tiltak i både Storbritannia og Norge. Nå er imidlertid bestanden rammet av et dødelig utbrudd av fugleinfluensa.
Av Paul Shimmings
Publisert 01.02.2022
Fugleinfluensa spres mellom fugler via kontakt med avføring eller sekreter fra syke individer. Viruset finnes i ville fugler, og hvert år rapporteres det om fugleinfluensa i ulike verdensdeler. Som regel blir kun noen få døde fugler observert. Sykdommen er også påvist hos ville fugler her i Norge, men det er kun enkeltstående tilfeller. Vinteren 2021–2022 ble det observert flere syke og døde fugler, spesielt i grenseområdet mellom Skottland og England der svalbardbestanden av hvitkinngås overvintrer.
Solwaybukta er på grensen mellom Skottland og England, og her overvintrer så godt som hele svalbardbestanden av hvitkinngås. Vinteren 2020–2021 ble bestanden estimert til å være på rundt 40 000 individer. I november og desember 2021 ble det funnet flere tusen døde hvitkinngjess og mange syke gjess med symptomer på fugleinfluensa i Solwaybukta. Faktisk ble det rapportert at noen gjess var så syke at de «falt ned fra himmelen».
Tilbakeslag for svalbardbestanden
Man finner ikke alle døde eller syke fugler når man går manngard langs strendene eller sjekker jordene der gjessene beiter, men det er plukket opp et stort antall døde hvitkinngjess både av de ansatte ved flere naturreservater i Solwaybukta samt av frivillige andre steder langs strendene. Foreløpige estimater vi har mottatt fra gåseforskeren Larry R. Griffin viser at pr. midten av januar 2022 har 14 000–16 000 hvitkinngjess dødd av fugleinfluensa i vinter. Disse tallene er foreløpige, og antall døde fugler kan bli korrigert. Det kan fortsatt ta noe tid før vi skjønner det virkelige omfanget av utbruddet. Det foreløpige antallet er basert på tellinger av hvitkinngjess i hele overvintringsområdet, på et estimat av tellinger av døde og syke fugler langs deler av kysten, og på en beregning basert på andelen ringmerkede fugler som blir funnet døde. Det kan faktisk være slik at en tredjedel av svalbardbestanden har dødd som følge av utbruddet! Sannsynligvis har en enkelt fuglebestand aldri før blitt så hardt rammet av et utbrudd av fugleinfluensa. Det ser ikke ut til at andre fuglearter er påvirket i like stor grad som hvitkinngåsa. Vi har imidlertid også registrert nyhetsoppslag om et høyt antall døde traner i Israel. Begge disse utbruddene dreier seg om fugleinfluensa av typen H5N1, som er den mest smittsomme varianten.
Kan sykdommen komme hit?
Dessverre er det sannsynlig at vi kommer til å få meldinger om fugleinfluensa også i Norge de kommende månedene. Finner man fugler med tegn til fugleinfluensa er det viktig at Mattilsynet varsles umiddelbart. Det anbefales at man ikke plukker opp døde fugler. Selv om det er lite sannsynlig at mennesker kan få fugleinfluensa, så finnes det tilfeller med smitte etter nærkontakt med syke fugler.
Våren 2022 kommer feltfolk fra både BirdLife Norge og Norsk Institutt for naturforskning (NINA) å fortsette med sine årlige registreringer av vårrastende hvitkinngjess. Vi venter spent på hvordan den høye dødeligheten vinteren 2021–2022 kommer til å slå ut på antall gjess som ankommer i april og mai på veien tilbake til hekkeplassene sine på Svalbard.