Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > NOF krever at skadefellingsforskriften revideres

NOF krever at skadefellingsforskriften revideres

Av Inge Hafstad (17.12.2007)

I mai 2007 oppfordret vi våre medlemmer og andre brukere av vårt nettsted til å ta kontakt angående bruken av skadefellingsforskriften, og vi ble tipset om flere tilfeller av kommuners lettvinte og feilaktige bruk av den. Med bakgrunn i dette krever NOF at Direktoratet for naturforvaltning reviderer skadefellingsforskriften.

Stærflokk

Store stærflokker kan gjøre saftige innhugg i avlinger. Arten tar imidlertid også store mengder insekter, overraskende nok til alle årstider. En undersøkelse av overvintrende stær fra Jæren viste at disse inneholdt utelukkende insekter som biller, larver av sommerfugler og stankelbein. Mange av insektene stæren tar, betraktes som skadeinsekter av landbruket. Å fjerne stær gjennom skadefelling kan derfor føre til mer skade enn gavn for norske bønder. (Opphavsrett: Ingvar Grastveit) Større bilde

Grågås

Grågås og grønt gress - en kombinasjon som har gjort arten til en gjenganger i skadefellingssaker. (Opphavsrett: Torgeir Krokan) Større bilde

Svarttrost

Svarttrostens forkjærlighet for bær har gitt arten den tvilsomme ære å bli listet i den norske skadefellingsforskriften. (Opphavsrett: Alf Tore Mjøs) Større bilde

Vi i NOF har ved gjentatte anledninger kommet med kritiske bemerkninger til bruken av skadefellingsforskriften. Revidering av forskriften har vært diskutert muntlig med representanter for Direktoratet for naturforvaltning (DN) ved flere anledninger. I forbindelse med at Artsdatabanken publiserte den reviderte norske rødlisten i desember 2006, kom flere av artene som omfattes av skadefellingsforskriften, inn på den norske rødlisten. NOF finner det derfor naturlig at forskriften tilpasses dagens virkelighet.

I forbindelse med vår oppfordring til våre medlemmer fikk vi inn en rekke tips om saker som bekreftet at kommunene driver med slett saksbehandling i saker knyttet til skadefellingsforskriften. Samtidig gjør økt kommunal forvaltning det svært vanskelig å følge med i de vedtak som fattes. Her er noen eksempler på vedtak fattet av kommuner:
  • «Våren nærmar seg, og gåsa står på dørstokken. Søkjer med dette om løyve til å felle inntil 10 gås på min eigendom». Den ble innvilget av kommunen uten innsigelser, og med ønske om god jakt - midt i hekketiden!
  • Muntlig vedtak om skadefelling av måker uten skriftlig søknad.
  • Felling av fiskemåke i hekketiden fem år på rad uten å utprøve andre tiltak.
  • Skadefelling av kaie på grunn av at kaier beiter ned kornåker.
  • «Vi har i høst hatt svartspett som har hakket en del hull i fjøsveggen. Vi ber derfor om å få skyte svartspetten» sto det i en e-post til en saksbehandler i en kommune. «Du får herved tillatelse til å avlive svartspetten som gjør skade på deres fjøsvegg» var svaret søker fikk fra saksbehandleren i kommunen. Ingen begrunnelse eller henvisning til hjemmelsgrunnlag.
Det foregår en utstrakt bruk, for ikke å si misbruk, av denne forskriften spesielt blant privatpersoner og kommuner, men også høyere forvaltningsnivåers bruk av forskriften er til tider alt for tilfeldig. Vedtak blir ofte fattet i yngletiden for fugler og pattedyr. Dette bryter med selve grunnprinsippet i viltloven, nemlig yngletidsfredningen. NOF har ved en rekke anledninger påklaget slike vedtak og ofte vunnet sakene.

Det er ikke rart at NOF er skeptisk til kommunenes bruk av skadefellingsforskriften. Vi har de siste årene sett mange tilsvarende eksempler på slik tragikomisk naturforvaltning. Det er på tide at Direktoratet for naturforvaltning nå strammer grepet slik at vi unngår slik slett saksbehandling og total mangel på respekt for vår natur.

Det er totalt 44 fuglearter og 10 pattedyrearter som omfattes av forskriften. Det er spesielt bruken av forskriften blant privatpersoner og kommuner som NOF anser som særskilt problemfylt. NOF er forundret over at DN stilltiende aksepterer at blant de såkalte A-arter, som kan felles hele året av bruker/rettighetshaver hvis man selv mener å ha lidt økonomiske tap, finner en art som står på den reviderte norske rødlisten (hettemåke, nær truet). Her kan altså et privatperson på eget initiativ felle individer av en art som står på den norske rødlisten. Videre kan kommunene fatte vedtak for andre rødlistede arter som krykkje (sårbar) og stær (nært truet). Fylkesmannen kan fatte vedtak om felling av rødlistede arter som hønsehauk (sårbar) og makrellterne (sårbar). NOF krever at alle rødlistede arter fjernes fra skadefellingsforskriften. Og hva gjør arter som blant annet bokfink, bjørkefink, dompap, gulspurv, spurvehauk, kjøttmeis, tjeld, pilfink, skjære, grønnfink, svarttrost, gråtrost, rødvingetrost, måltrost m.v. i en skadefellingsforskrift. Dette er alle eksempler på arter som aldri kan påføre skade av vesentlig økonomisk omfang.

Det er spesielt privatpersoner og kommuner som gjør grove feil i forhold til forskriften, som tross alt stiller visse krav, før skadefelling kan gjennomføres. Eksemplet vi har fått inn er dessverre ikke noe unntak, men derimot et godt eksempel på hvor enkelt mange kommuner behandler slike søknader.

NOF kan ikke se at DN sitt krav om utprøving av andre virkemidler for å forsøke å avverge/begrense skaden blir gjennomført før kommunene fatter vedtak. Skadefellingsforskriften skal ikke benyttes til å få en mer eller mindre permanent felling utenom ordinær jakttid. I forbindelse med et skadefellingsvedtak på fiskemåke fra en kommune blir det oppgitt at det er femte året på rad at de gir en slik tillatelse. Retningslinjene for forskriften presiserer at når felling iverksettes utgjør dette et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp. Når man på femte året gir en slik fellingstillatelse vil, etter NOF sin vurdering, unntaket etter hvert gå over i en permanent løsning som ikke er forenlig med intensjonene i skadefellingsforskriften, og er en uthuling av viltlovens fredningsprinsipp.

NOF krever derfor at:
  • DN igangsetter revidering av skadefellingsforskriften.
  • eier, bruker og rettighetshaver fratas retten til å felle et utvalg av arter (Jf. dagens kap. IIA i skadefellingsforskriften).
  • rødlistede arter fjernes fra skadefellingsforskriften.
  • arter som ikke har potensiale til å påføre skade av vesentlig økonomisk skade fjernes fra skadefellingsforskriften.
  • at kommuner som bevist og regelsmessig fatter vedtak som ikke følger DNs retningslinjer for skadefellingsforskriften, fratas myndigheten til å fatte vedtak med hjemmel i nevnte forskrift.

Les skadefellingsforskriften

emneord Emneord: skadefelling viltlov

kommentarer Kommentarer til nyheten (2)

Siste nytt

Naturforvaltning

NOF

Relaterte saker