Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Avliving av måker som bråker?

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) opplever dessverre at det er et økende press med ønske om avliving av fugler som oppleves som plagsomme. I forbindelse med hekkesesongen har det blitt sendt et brev til alle fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner om skadefelling av måker som hekker på hustak.

Av Anne Kolstad

Publisert 26.04.2012

Det er et gjentakende problem at det gjennomføres ulovlige inngrep i hekkekolonier for fiskemåke på hustak. Begrunnelsen er ofte forstyrrelseseffekten fra fiskemåker som «skriker» eller «angriper» mennesker når de har unger på hustakene. En annen gjentatt begrunnelse for inngrepene er at måkenes avføring treffer biler, og at denne ødelegger billakken. Det er ulovlig å avlive hekkende måker uten at kommunen har gitt skriftlig tillatelse. Tillatelse til skadefelling kan kun gis etter skriftlig søknad til kommunen og gjelder bare voksne fugler. Det er ikke tillatt å fjerne eller skade reir, egg eller unger. Det er viktig at kommunene ikke tar lett på å gi tillatelse til skadefelling. Terskelen for å gi en slik tillatelse skal være svært høy og det er flere kriterier som må være oppfylt før en kan gi tillatelse til slik avliving. Gjeldende skadefellingsforskrift har ikke blitt revidert siden 1997, noe som vanskeliggjør kommunenes arbeid. Forskriften er utdatert i forhold til de aktuelle artenes bestandsstatus og baserer seg på en paragraf i viltloven som ble opphevet da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009. NOF har krevd at Direktoratet for naturforvaltning snarest må revidere forskriften.

Følgende betingelser må være oppfylt før det kan gis tillatelse til skadefelling:

  • Uttaket må ikke true bestandens overlevelse
  • Alternative løsninger må ha blitt utprøvd først
  • Skaden må ha oppstått i inneværende sesong
  • Skaden må være av vesentlig betydning
  • Tillatelsen gjelder i utgangspunktet bare de individene som har gjort skade

Bruk av skadefellingsforskriften betinger et vedtak som er vurdert i henhold til naturmangfoldloven, noe som blant annet innebærer at oppdatert kunnskap må legges til grunn for beslutningen. Krykkje, hettemåke og fiskemåke er rødlistede arter som har blitt fredet i forbindelse med revideringer av jakttidsforskriften. Svartbak og gråmåke har også mindre bestander enn før. På tross av dette eksisterer det en misoppfatning om at «det blir flere måker». Årsaken kan være at måker og mennesker nå lever tettere på hverandre enn før. Dette er en konsekvens av måkenes naturlige tilpasning til endringer i miljøet slik at byer og tettsteder nå inngår i måkenes naturlige utbredelsesområder. Noen av måkenes tidligere leveområder har blitt ødelagt eller forringet og næringstilgangen ved kysten har blitt dårligere samtidig som næringstilgangen er god for altetende arter i byer og tettsteder. Positiv bestandsutvikling for rødrev samt innføring av arter som amerikamink og huskatt har bidratt til å øke predasjonstrykket for bakkehekkende fuglearter. Som en tilpasning til disse endringene har måker (særlig fiskemåke) begynt å hekke på flate hustak i byer og tettsteder. Slike tak gir beskyttelse mot predasjon på tilsvarende måte som hekkeholmer. De større måkeartene svartbak og gråmåke er bedre rustet til å forsvare seg mot predatorer og hekker i større grad på bakken. Krykkje er en art som ligner fiskemåke og som blant annet hekker i kolonier av varierende størrelse på bygninger i tettsteder langs kysten. Krykkjer hekker på skråtak og utspring på vegger i tillegg til i fuglefjell.

NOF anbefaler følgende forebyggende tiltak for å forhindre at måker hekker på hustak:

  • Avgrensing av måkenes tilgang til taket ved å spenne opp liner over takflata. En avstand på en halv meter mellom linene er tilstrekkelig. Høyden over taket bør være min. 30 cm for å forhindre at måkene lander på taket.
  • Ferdsel på taket i etableringsperioden (fra måkene kommer til før egglegginga starter) er effektivt dersom det blir gjort flere ganger om dagen. Stedet vil da bli vurdert som utrygt og lite egnet som hekkeplass.
  • Tilbud av alternative gode hekkeplasser i nærheten kan lokke måkene bort.
  • I noen tilfeller har holmer som tidligere har fungert som hekkeplass blitt forlatt på grunn av gjengroing. Rydding av slike holmer kan føre til at måkene flytter dit. Det er en forutsetning at måkene får være i fred på holmen. 
  • På industriområder kan det settes opp en stor reirplattform i utkanten av området der fuglene kan hekke uforstyrret. Plattformen bør være minst to meter høy for at fuglene skal føle seg trygge.

Forebyggende tiltak er løsningen om en vil unngå at måker hekker på hustak siden det i all hovedsak er snakk om trua arter. Fjerning av reir og unger er i utgangspunktet ikke tillatt for noen arter. Brevet som NOF har sendt til kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene kan være til hjelp for enkeltpersoner og organisasjoner som ønsker å klage på ulovlig skadefelling eller tillatelse til skadefelling.

Fiskemåke
Fiskemåken er "nær truet" på rødlista. Det antas at bestanden er halvert sør for Stadt. Veksten i bestanden i byer og bynære områder kan på ingen måte kompensere for bestandsnedgangen på kysten. FOTO: Frode Falkenberg
Krykkje
Krykkje ligner fiskemåke og den kan også hekke på tak. I motsetning til fiskemåke spiser den bare fisk og krepsdyr, og holder derfor til ved kysten. Arten er "sterkt truet". FOTO: Terje Kolaas
Brev
NOFs brev til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn Last ned (PDF)

Kommentarer til nyheten (11)