Naturforvaltning:

NOF fortsetter å utfordre myndighetene. En gjennomgang av norske Emerald Network-områder viser at en rekke av dem er berørte av vindkraftkonsesjoner. Dette følger vi opp både med norske myndigheter og med Bernkonvensjonens myndigheter, som begge har ansvaret for dette nettverket av naturperler som skal bevares for ettertiden. Men også implementeringen av Bernkonvensjonens syn på hva som må ligge til grunn for en evt. norsk vindkraftutbygging må vektlegges sterkt. Vedtaket fra Bernkonvensjonens partsmøte 23.- 26. november 2009 omfatter anbefalinger om hvilke krav som bør stilles til saksbehandling av vindkraftsøknader og planlegging av vindkraft i Norge generelt. Norske miljø- og energimyndigheter synes å ha gått glipp av sentrale poeng her. 

Bernkonvensjonens rekommendasjoner fra 2009 er i høyeste grad relevante for en rekke av de konsesjonssakene som har utløst sterk og økende motstand de siste månedene: 

• Andmyran vindkraftverk beslaglegger ikke bare naturareal av stor verdi, men er også i konflikt med flere tilgrensende verneområder av internasjonal betydning.
• Havsul I og konflikter med eksistensgrunnlaget for fuglefjellet på Runde, også dette en sak av definitivt internasjonal betydning.
• Haram Krafts konsesjon for Haramsfjellet, omsluttet av verneområder på tre av fire sider, og med verneområde innen relativt kort avstand også på fjerde side. Konsesjonsområdet befinner seg videre midt i noe av det mest konsentrerte fugletrekket langs norskekysten, i et område av stor betydning for overvintrende kyst- og sjøfugl.
• Bremangerlandet vindpark AS og konsesjonen til å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk. Nye fugletrekkgranskinger med radar viser at det i løpet av høsten passerer et par millioner trekkfugler over planområdet. Ved Guleslettene vindkraftverk finnes en lignende situasjon.
• Skorveheia ved Flekkefjord er i konflikt med både hubro og et veldokumentert rovfugltrekk, et av mange anlegg som er konsesjonsgitt i trekkleia for rovfugler mellom Lista og Høg-Jæren.

Norsk vindkraft i stor grad lokalisert i natur med høye naturverdier

Med hovedfokus på vern og forvaltning av fuglelivet, som er en av de beste og lettest lesbare indikatorene på tilstand i naturen, har NOF fra de første vindkraftsakene i Norge vært klare på at den beste og på lang sikt eneste farbare vei for å unngå betydelige skader på arter og bestander, er å unngå samlokalisering av vindkraftverk og viktige funksjonsområder for natur, og da spesielt fugler. Sett under ett er det altfor påfallende at vindkraftverk til nå er blitt lokalisert til noen av de mest uberørte og ofte viktigste naturområdene i det norske kystlandskapet.

Mulig å stanse noen de verste eksemplene

Så lenge det ikke er iverksatt tiltak for konsesjonsgitte vindkraftverk som representerer en akutt trussel mot særlig verdifulle naturområder, er det fremdeles mulig å revurdere sakene. I Norge blir det gitt tidsavgrenset konsesjon for vindkraftverk i forhold til byggestart og idriftsettelse. Det burde gi et godt utgangspunkt for å trekke tilbake konsesjoner som er gitt på mangelfullt og sviktende kunnskapsgrunnlag.

De siste rapporter om global miljøstatus graderer bestandsnedgang og tap eller fare for tap av arter som følge av arealforbruk som den største trusselen og den viktigste utfordringen globalt. Etter NOFs syn er dette sterkt gjeldende også i vårt land. Derfor ber vi innstendig om at energimyndighetene tar en full gjennomgang av den trusselen som en rekke konsesjonsgitte og planlagte vindkraftverk representerer for norsk natur. Den beste måten å starte på, er å ta fatt i de enkeltsakene som nå ligger på bordet for avgjørelser om forlenging av konsesjon, i høringsfase eller under klagebehandling. Flere av disse er etter NOFs oppfatning utillatelige, sett i forhold til nasjonale miljømål og prioriteringer, og etter konvensjoner og avtaler Norge har forpliktet seg til internasjonalt.