Hopp til hovedinnhold

Rovfuglprosjekter

Hønsehauk i Sør-Trøndelag

Ung hønsehauk Accipiter gentilis. Foto © Frode Falkenberg / www.cyberbirding.no


Ung havørn Haliaeetus albicilla. Foto © Ingar Jostein Øien / www.birdlife.no


Vandrefalk Falco peregrinus ved hekkeplass. Foto © Ingar Jostein Øien / www.birdlife.no

Prosjektet har pågått siden 1997 og går ut på en overvåking av de fleste kjente reirplassene for hønsehauk i Sør-Trøndelag og kartlegging av nye lokaliteter/territorier og nye reir i kjente territorier. Det er nå registrert ca 185 territorier som har vært i bruk i løpet av de siste 20 årene. De siste årene har det årlig blitt kontrollert omkring 100 territorier, med et til 5 reir i hvert. Aktive lokaliteter blir besøkt flere ganger og det forsøkes å få ringmerket så mange unger som mulig samtidig med at antall voksne unger kontrolleres.

Havørn

Havørna er en av fire norske fuglearter som står på den internasjonale "rødlista" over globalt truede fuglearter (oppført som sårbar), og med sin betydelige bestand har Norge et særskilt stort forvaltningsansvar for arten. Etter at bestanden var kraftig redusert etter lange tiders misforstått etterstrebelse, så vi klare tegn på at den begynte å ta seg opp igjen etter at havørna ble totalfredet i 1968, etter sterkt påtrykk fra NOF. Prosjekt Havørn ble etablert i 1975 (etter omfattende forarbeid i 1974) og har siden vært fulgt opp kontinuerlig. Fredningen av havørna er en av de største naturvernsuksesser gjennom tidene i Norge. I dag har Norge den desidert største hekkebestanden i Vest-Europa, med over 2000 hekkende par. Arten har re-kolonisert gamle hekkeområder og viser klare ekspansjonstendenser sørover. Parallelt har folks holdninger til ørna endret seg vesentlig. NOF har hele tida fulgt havørnas utvikling gjennom dette omfattende overvåkingsprosjektet.

Prosjektets målsetting er kartlegging av artens forekomst og bestandstendenser i Norge - herunder overvåkning av reproduksjon, belastninger fra miljøgifter, generell biologi, populasjonsdynamikk og vandringsmønster. Overvåkingsprosjektet på Havørn er et viktig ledd i det internasjonale overvåkningsarbeidet som foregår på denne arten.

Siden 1998 har overvåkningsarbeidet fokusert på total bestandsovervåking i fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, samt i store deler av Nord-Trøndelag, Nordland og Troms (mer begrenset i Sør-Trøndelag og Finnmark). I disse områdene blir 600 - 700 reirlokaliteter undersøkt årlig - en vesentlig andel av den totale norske bestanden. Arbeidet gjøres ved en kombinasjon av reirbesøk, ringmerking og kartlegging av nye reirplasser.

Vandrefalk i Trøndelag

Vandrefalken er i dag plassert i sårbarhetskategorien sårbar på rødlista av forvaltningsmyndighetene etter at den tidligere var plassert blant direkte truede arter. Selv om reetablering på tidligere hekkeplasser er i full gang over hele landet lurer nye farer i bakgrunnen. Etter hvert som de ”tradisjonelle” miljøgiftene ble ryddet av banen har nye gifter kommet på full fart inn i naturen. Eksempel på dette er bromerte flammehemmere. I Sverige er det påvist opptil 400 ganger større konsentrasjon av dette stoffet i ville falker enn i falker holdt i fangenskap. Effekten av dette er ennå lite dokumentert. Storsamfunnet øker stadig større press på inngrepsfri natur, og tap av leveområder er en trussel for arten. Mange arter er indikatorer på miljøtilstanden i de naturområdene de lever i. Vandrefalk er en av disse.

Vandrefalken, har blitt overvåket i Nord-Trøndelag siden 1976. Denne overvåkningen har vært gjennomført av Torgeir Nygård fram til 2004. og ansvarlige for Nord-Trøndelag er Arild Husby (NOF) og Torgeir Nygård (NINA). Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag ble opprettet i 2003 og prosjektet ble sammen med vandrefalkprosjektet i Nord-Trøndelag overført til NOF i 2005. og har følgende primære målsettinger:

Kontroll av lokaliteter skjer ved observasjoner i etableringstida (april) og i ungetida (juni-juli) Entring av reir, ringmerking av unger og innsamling av materiale til miljøgiftundersøkelser (fjær og egg) skjer der forholdene gjør det mulig. I de siste åra er det oppdaget bromerte flammehemmere i egg av vandrefalk fra Nord-Trøndelag. Dette vil bli fulgt opp nærmere gjennom NINA v/ Torgeir Nygård. Bestandsutviklingen i Nord-Trøndelag har svært svakere enn i andre deler av landet, se tidligere innsendte årsrapporter. De siste par årene er det imidlertid ting som tyder på en positiv utvikling også her. Feltsesongen 2004 avdekket også Nord–Trøndelags første kjente innlandshekking av vandrefalk. Det vil i 2006 bli satset på å få med flere feltarbeidere for å besøke flere potensielle hekkelokaliteter. Dette vil i hovedsak skje gjennom personlig rekruttering og informasjonsarbeid. Nytt dette året er at vi skal prøve å få til en båtrunde i kystkommunene i samarbeid med statens naturoppsyn (SNO) for å avdekke flere hekkinger på lokaliteter som uten bruk av båt er vanskelig/ ikke tilgjengelig.