Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Spetteskader på bygninger

Spetteskader på bygninger

Av Morten Ree (09.11.2006)

NOF mottar mange henvendelser hvert år om hakkespetter som gjør skade på bygninger. Denne type spetteskader forekommer hyppigst om høsten. Folk vil ha gode råd om hva de skal gjøre, og NOF har følgelig forsøkt å få en oversikt over forskjellige tiltak som kan føre til at man unngår slike skader.

Svartspettskader

Her har svartspetten perforert en vegg på Holstvollen, Bymarka i Trondheim 26. oktober 2004. Svartspetten lager gjerne større hull enn de andre spetteartene. (Opphavsrett: Otto Frengen) Større bilde

Flaggspett hann

Flaggspetten er nok den spettearten som forvolder størst skade på bygninger i Norge. (Opphavsrett: Geir Rudolfsen) Større bilde

Spetteskader på låve

På denne låveveggen har spettehullene kommet til over en årrekke. Hullenes størrelse indikerer at flaggspett og gråspett er høyaktuelle gjerningsarter. Bildet er tatt mellom Orkanger og Geitastrand, Orkdal i Sør-Trøndelag i november 2002. (Opphavsrett: Otto Frengen) Større bilde

Spetteskader Ertvågøy

På Ertvågøya, Aure i Møre & Romsdal ble denne låveveggen perforert av spettehull. Gårdeieren antok at gråspett eller grønnspett var synderen, siden disse to artene finnes i gode bestander på Mørekysten. Etter opphenging av hvite rovfuglsilhuetter på låveveggen og blått fugleskremsel på bakken ble det imidlertid ikke laget flere spettehull på denne låven. (Opphavsrett: Martin Eriksen) Større bilde

Spetteskader på bygninger kan være alt fra små hull til store hull hvor fuglene kommer seg inn mellom ytter- og innervegg med hele kroppen. Det mest ekstreme vi har hørt om er at fuglen fortsatte å hakke seg inn i et oppholdsrom hvor folkene plutselig så nebbet stikke gjennom veggen! Men oftest dreier deg seg om mindre hull, dog ofte i en viss mengde.

Folk vil jo heldigvis i det lengste unngå å drepe fuglen for å bli kvitt problemet, og de vil derfor ha gode forslag til hva som kan skremme spetten vekk eller få den til å slutte. Denne form for atferd er vanlig kun hos noen få enkeltindivider blant spettefuglene. Som regel dreier det seg om en flaggspett. Vi har i alt åtte spettearter i Norge. Foruten flaggspett, finnes vendehals, svartspett, grønnspett, gråspett, hvitryggspett, dvergspett og tretåspett.

Spettefuglene hakker stort sett av tre grunner:

1) Hevding av territorium, foregår helst etterjulsvinter og vår.
2) For å søke etter næring/overnattingsplass. På bygninger mest der det er råteskader, men også på helt nye bygg, da det kan klekkes mange insekter ut fra nytt materiale. Det hevdes at enkelte spetter kan bli lurt til å tro at det er insekter eller maur i veggene pga. statisk elektrisitet som gir vibrasjoner i bygninger. Det rare er at i byggefelt/hyttefelt så blir som regel kun ett hus/hytte rammet av slik skade. Oftest er fargen på bygningen rød!
3) For å hakke ut reirhull. Skjer både på friske og gamle trær, men aldri på bebyggelse.

Hvis den hevder territorium vil spetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke spetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30 cm vegger, 15 cm bredde, hull 5 cm). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) som man sager ned og plassere det i utkanten av eiendommen slik at spetten kan markere sitt territorium fra denne. Slå gjerne på en blikkplate på toppen for at spetten får avgitt høyere lyd.

I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Opphenging av blått fargebånd kan være et forsøk verdt! Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv.

På nederste bilde ser dere en låvevegg som har silhuetter av rovfugler i flukt. Dette sammen med et fugleskremsel ga gode resultater, og slike rovfugl-silhuetter kan kjøpes hos Natur og Fritid AS (tlf. 38 39 35 75).

Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesilhuett, enten helfigur eller bare et hode, og så male på to sterkt gulfargede øyne. Plasser denne strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk. Fuglen vil kunne reagere med stor skyhet overfor silhuetten, da rovfugler og ugler er blant spettenes fiender.

En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm) og feste denne til et hjørne av veggen. Respekten for silhuetten kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger om at dette fungerer.

Som sagt får NOF mange slike henvendelser i løpet av et år. Vi har ingen standardløsninger og vi har ikke oversikt over effekten av de foreslåtte tiltak. Vi setter derfor stor pris på at folk henvender seg til oss for å finne løsninger, i stedet for å gripe til våpen, slik som dessverre enkelte gjør. Her må sies at man kan i ekstreme skadetilfeller søke kommunen om fellingstillatelse etter skadefellingsforskriften (Direktoratet for naturforvaltning, r.skr. nr.6/97) på artene grønnspett, svartspett og flaggspett. Andre spettearter må søkes via Fylkesmannen. NOF fraråder at man går til et slikt skritt.

kommentarer Kommentarer til nyheten (13)