Fuglekunnskap:
Nytt fugletårn i Hedmark
Et nybygd fugletårn i Sørsjøen naturreservat i Tynset kommune utgjør et ypperlig tilbud for de mange ornitologer som reiser mellom Trøndelag og Østlandet. Stubsjøens søndre del omfattes også av reservatet, og det er på en tange midt i Stubsjøen at det nye tårnet er plassert.
Av Magne Myklebust
Publisert 25.06.2009
I flere fylker har finanskrisen medført at Staten har skutt inn langt mer midler enn normalt til skjøtsel, informasjonsskilt og bygging av fugletårn i verneområder. Eksempelvis er det nå iverksatt omfattende skjøtsel i en del verneområder i Nord-Trøndelag, og planene om fugletårn er mange i begge Trøndelagsfylkene. Hvorvidt det er den globale finanskrisen som nå har bidratt til at et nytt fugletårn har sett dagens lys i Hedmark vites ikke. Det er likefullt et faktum at reisende ornitologer mellom Trøndelag og Østlandet nå har en ekstra grunn til å ta en stopp ved Stubsjøen i Tynset. Sammen med Tynset kommune og grunneier Sigurd Stølan har nemlig Statens Naturoppsyn fått satt opp et fugletårn i Stubsjøen (Stugusjøen). Erik M. Ydse i Statens Naturoppsyn skriver til NOF at tårnet er strategisk plassert på en tange midt i Stubsjøen ved reservatets nordvestre grense. Det går en bilvei helt inntil tårnet, som har en fremragende utsikt til reservatets rikeste våtmarksbiotop som er utilgjengelig uten båt.
Ydse beretter videre at Sørsjøen naturreservat ligger sørvest for riksvei 3 omtrent midt mellom Tynset og Kvikne/Yset. Reservatet består av søndre del av Stubsjøen, Sørsjøen med tilgrensende store myrflater, samt Gløta med gamle slåtteenger, vierkratt og frodig kantskog. Også langs Banneråa mellom sjøene og langs Tunna i sør er det frodig bjørkeskog. Langs Gløta finnes det små dammer og avsnørte meandersjøer. Den rikeste våtmarksbiotopen er sørenden av Stubsjøen, som er grunn og har åpne mudderflater og velutviklede snelle- og starrbelter. I perioder med lav vannstand utover sommeren dekker vegetasjonen det aller meste av vannspeilet. Sørsjøen naturreservat har funksjon både som rasteplass og hekkeområde. Betydningen som rasteplass synes å variere fra år til år, avhengig av snøsmelting og isgang. Brunnakke, krikkand og toppand er de mest tallrike endene på vårtrekk. Sørenden av Stubsjøen er grunn og næringsrik og trekker til seg en rekke arter av våtmarksfugler på leting etter næring. I nedbørsfattige sommerperioder blottlegges store mudderflater, hvor mange vadefugler kan observeres. Ellers er vannvegetasjonen høy og tett og gjør området lite oversiktlig. Både her og langs Gløta med tilhørende dammer, og langs vassdraget ovenfor og nedenfor Sørsjøen hekker flere andearter, med brunnakke og krikkand som de mest tallrike.