Prosjekter:

Det er ikke alltid godt å si hva som forårsaker de store svingningene i åkerriksas forekomst i Norge. Sannsynligvis påvirkes forekomsten en hel del av forhold utenfor våre egne landegrenser, da mange av åkerriksene som blir påvist hos oss sannsynligvis dreier seg om enslige hanner som er ute på vift fra hekkeområdene i Øst-Europa. Sommeren 2017 var det imidlertid flere positive tegn ved artens forekomst i Norge. Flere påviste hunner, ansamlinger av flere syngende hanner og tidlig ankomst er gledelige indikatorer for åkerriksa.

Flere hunner

Foreløpig antyder rapporterte observasjoner at minst 131 åkerriksehanner ble hørt syngende i løpet av sommeren som nå er på hell. Sammenlignet med fjorårets 98 individer, og de 112 individene som ble påvist året før, er dette oppløftende. Flere ting ved årets opptreden var imidlertid spesielt sammenlignet med tidligere år. For det første ble et ganske høyt antall hunner hørt syngende tidlig på sesongen. Selv om lydytrende hunner blir rapportert i Norge nærmest årlig, er det sjelden det er mer enn ett eller to individer. I 2017 har syngende eller lydytrende hunnfugler blitt rapportert fra hele seks lokaliteter.

Store ansamlinger

I tillegg ble det fra hele 13 lokaliteter rapportert om 2–4 syngende åkerrikser som satt og sang rett i nærheten av hverandre. Slike ansamlinger av åkerrikser er et vanlig fenomen i land der arten er tallrik, men er ikke så utbredt hos oss. Forekomsten av slike grupper i 2017 kan tyde på at det var en del åkerrikser i omløp, og dette øker naturligvis også sjansen for at arten skal gå til hekking.

Tidlig ankomst

Åkerrikser i Norge ankommer som regel i siste halvdel av mai og i starten av juni. Ofte dukker de første individene opp på foregående års hekkelokaliteter, og vanligvis ankommer en og annen åkerrikse i første halvdel av mai. I 2017 ble imidlertid den første åkerriksa rapportert fra Nord-Hidle i Finnøy i Rogaland allerede 28. april! Historiske data viser at norske åkerrikser ankom tidligere for 50–100 år siden enn de gjør i dag, noe som kan ha sammenheng med at vi før hadde en mer etablert hekkebestand. Vi har ikke gjort beregninger på gjennomsnittlig ankomstdato i 2017 enda, men det var også flere andre tilfeller av tidlig ankommende fugler dette året.

Fremdeles en lang vei å gå

Vår foreløpige oppsummering antyder altså en liten opptur for arten etter bunnårene i 2015 og 2016. Det er likevel ingen grunn til å tro at faren er over, da truslene mot åkerriksa fra dagens slåmaskiner fremdeles er like tilstedeværende (åkerriksa legger helst reiret sitt i høyt gress, som i Norge, og i Vest-Europa forøvrig, i dag først og fremst finnes i jordbrukslandskapet). Det bevilges hvert år penger til å utsette slåtten på arealer der åkerriksa antas å kunne ha gått til hekking, og vi har på den måten muligheten til å øke artens hekkesuksess. I 2017 har vi så langt fått meldinger om påvist hekking på ett slikt avsatt areal. Det er Fylkesmannens miljøvernavdelinger i de respektive fylkene som har ansvaret for iverksettelsen av beskyttende tiltak. Til tross for flere positive trekk ved åkerrikseforekomsten i 2017, er det svært skuffende å se at Fylkesmannen i noen av våre beste åkerriksefylker ikke gjør jobben sin. NOF vil være en aktiv pådriver for å bedre denne situasjonen til kommende hekkesesonger, og vil også oppfordre til mer langsiktige løsninger i områder arten returnerer til i flere påfølgende hekkesesonger.