Fuglekunnskap:
Tidenes forekomst av gulbrynsanger!
Vi har ennå ikke avsluttet september måned, men kan likefullt alt nå fastslå at vi får et rekordår for gulbrynsanger i Norge. Foreløpig er 478 individer registrert, og forekomsten i Nordland har de siste dagene vært på et nivå man aldri før har sett maken til i Europa.
Av Magne Myklebust
Publisert 23.09.2013
Gulbrynsangeren dukker som regel opp i våre nordligste fylker den første uka i september, og 2013 ble intet unntak. Troms kunne loggføre årets første gulbrynsanger 7. september, og blant de første individene som ble registrert kan vi også merke oss at Utsira i Rogaland fikk sitt tidligste funn noensinne 10. september. I uka som fulgte var det lite som tydet på at store antall var på vei av denne sibirske hekkefuglen. Så begynte ivrige ornitologer å ta turen ut til øyene i Nordland i forrige uke for å innlede høstens kystsatsing. Fra og med fredag 20. september er arten i Nordland registrert i antall vi aldri tidligere har hatt i Norge. Forekomsten økte på til søndag 22. september, da ble 160 individer rapportert fra Værøy, 80 fra Røst og 60 fra Træna! Også Troms melder om en sterk forekomst med 50 individer totalt denne høsten, derav er 32 ringmerket ved Straumsbukta, Kvaløya i Tromsø. Ingen lokaliteter i Europa har noensinne meldt om en forekomst som er på nivå med det vi har sett i Nordland de siste dagene.
Den sterke forekomsten i Nordland og Troms er foreløpig ikke registrert lenger sør i landet, selv om de fleste kystfylker rapporterer om funn av arten. Om været skulle stemme i dagene som kommer, er vi nok imidlertid bare få dager unna registreringer av rekordantall også i Sør-Norge. En foreløpig og uoffisiell oppsummering av årets forekomst (basert på Artsobservasjoner) gir 478 individer, med følgende fylkesfordeling: Finnmark 8, Troms 50, Nordland 365, Nord-Trøndelag 9, Sør-Trøndelag 7, Møre og Romsdal 4, Sogn og Fjordane 1, Hordaland 4, Rogaland 17, Vest-Agder 7, Aust-Agder 1, Telemark 4 og Hedmark 1. Som vanlig befinner Østlandet seg i den såkalte «sibirskyggen», et uttrykk som brukes blant enkelte feltornitologer for å forklare den sparsomme forekomsten av sjeldne fugler fra Sibir i landsdelen.
For å sette årets forekomst i perspektiv, så var 2005 og 2006 de forrige rekordårene i Norge med 258 og 297 individer. Året 2008 ble en aldri så liten nedtur med 98 individer. Etter dette året er forekomstene foreløpig ikke oppsummert av NFKF (Norsk Faunakomité for fugl), men det bør nevnes at 2011 også var et meget godt år for arten basert på rapporterte funn i Artsobservasjoner.
Gulbrynsangeren er en sibirsk hekkefugl, og er aldri påvist hekkende i Norge. Det er en karakterart for den sibirske taiga, og den hekker fra Petsjora og Ural østover gjennom hele Sibir. Hekkeområdet har ekspandert vest for Ural de siste tiårene. Overvintringsområdet blir tradisjonelt betraktet å være i det sørøstlige Asia. Det betydelige antall som etterhvert trekker til Europa om høsten kan nok tyde på at individer fra den vestlige delen av bestanden har et regulært trekk til vinterkvartér i Europa og Nord-Afrika. Europeiske ornitologer har ved flere anledninger påtruffet gulbrynsanger vinterstid i Marokko. Den gamle forestillingen om at det er streiffugler som trekker i feil retning som påtreffes i Europa synes å være feilaktig, når man tar i betraktning antallene som faktisk er involvert. For fugler fra Ural vil avstanden til Vest-Europa være betydelig kortere enn avstanden til vinterkvarterene i det sørøstlige Asia.
Gulbrynsangeren kan tidvis opptre sammen med fuglekonge, gransanger og meiser. Om du ikke har registrert arten før, så kan det være greit å merke seg lyden (lenke nederst). Det er som regel lokketonen man først registrerer arten på, og i tett løvverk er det ikke alltid like enkelt å få øye på den. Da venter vi i spenning på fortsettelsen!
