Norske navn på verdens fugler

• Fuglenavn
• Søk etter navn
• NNKF
• Om listen

Nytt fra arbeidet med norske fuglenavn – pr. 13. februar 2024

Av Helge Kvam, Odd Bruce Hansen, Viggo Ree, Audun Brekke Skrindo, Trude Starholm og Øivind Syvertsen

Arbeidet i Norsk navnekomité for fugl (NNKF) med kontinuerlig oppdatering av norske navn på verdens fugler pågår for fullt. Vi er nå ferdige med overgangen fra Clements' til IOCs taksonomi og jobber nå med å få de riktige norske navnene inn i IOCs totalliste det vil si den som inneholder navn på "alle" språk (multilingual liste). Elegante digitale løsninger gjør at man allerede i dag kan gå inn på nettsider og oppslagsverk på nettet og få servert norske navn på artene. De distribueres fra IOC-listen og popper opp automatisk på de forskjellige nettsidene! Komitéens nøkkelressurs i dette arbeidet er Audun Brekke Skrindo. I dette arbeidet gjenstår det noe kvalitetssikring og korrektur samt prosedyre for fremtidige oppdateringer av det norske bidraget til den multilinguale listen.

Splittinger og lumpinger

To ganger i året, januar og juni, kommer IOC med oppdatering av verdenslisten. I januar 2024 er IOCs versjon kommet til versjon 14.1. I disse IOC-oppdateringene kommer stadig nye "splittinger" og "lumpinger" (arter som blir splittet eller slått sammen), noe som fører til at komitéen må samles minst to ganger i året for å diskutere endringene og justere de norske navnene deretter. Dette arbeidet vil aldri ta slutt, selv om vi i komitéen så for oss at arbeidet ville nedskaleres voldsomt etter at hele verdenslisten i sin tid ble fullført med norske navn. Men arbeidsmengden har overraskende nok holdt seg mer eller mindre stabil, og grunnen er blant annet det økende arbeidet med taksonomiske problemstillinger hos forskerne.

Arter som skifter slekt, familie eller orden

Ved noen anledninger har forskerne flyttet en art fra én slekt til en annen. Enkelte arter har til og med skiftet familie og orden! Dette medfører utfordringer på navnefronten. Vi har tidligere nevnt fuglene i Piranga-slekten som på et tidspunkt ble flyttet fra tanagarfamilien til kardinalfamilien. Det beste eksempelet er vel sommertanagar som ikke lenger er en tanagar. Den er flyttet til kardinalfamilien og har nå navnet sommerpiranga!

Hale eller stjert?

I tillegg til IOC-oppdateringene har komitéen besluttet å begynne så smått det møysommelige arbeidet med å endre navn som inneholder ordet "hale" og erstatte det med "stjert". Fugler har som kjent stjert, ikke hale, og svært mange i fuglemiljøet har i en årrekke påpekt denne feilen. Men innarbeidete navn, særlig på norske og europeiske arter, gjør at vi neppe vil kunne endre alle navn, selv om det enkleste hadde vært et altomfattende "søk/erstatt". Et eksempel er svarthalespove der en endring til svartstjertspove antagelig vil føre til en storm av protester. Dessuten ville en slik endring hatt uoverskuelige ringvirkninger – blant annet for de mange publikasjoner der denne fuglen er omtalt. Så her må det veies for og i mot.

Da er det lettere å ta tak i store fuglegrupper i andre verdensdeler som for eksempel stifthalene i Sør-Amerika. Men heller ikke dette er helt rett frem. Stiftstjert er antagelig fonetisk litt mer klønete for de fleste (bortsett fra at det ikke er verre enn buskskvett), så det må nok noen diskusjoner til for å komme frem til hensiktsmessige norske navn.

Blant de 363 kolibriartene i verden er det 25 arter som har betegnelsen "hale" i navnet. Endring av alle disse til "stjert" synes faktisk å være uproblematisk med hensyn til fonetikk og misforståelser. Dessuten er det 24 kolibrier som allerede har "stjert" i navnet: Vi har ni metallstjerter (metaltail på engelsk), fem trådstjerter, to vimpelstjerter, to klypestjerter, to strimmelstjerter osv., så endring av navneelementet hale til stjert vil bety mer konsekvent navnsetting. Arbeidet er på trappene, og en avklaring ligger rundt hjørnet.

Gjengangere

Komitéen får årlig forslag om å endre navnene på noen norske arter, og de to vanligste er pilfink og vintererle. Pilfinken er ingen fink, og vintererla er overveiende trekkfugl og sjeldnere å se vinterstid. Selv om det nok er gode grunner til å forandre disse, så er de såpass innarbeidete at komitéen har valgt å "parkere" disse problemstillingene inntil videre. Men vi er likevel interessert i å få tilsendt synspunkter og begrunnelser for å beholde eller endre disse navnene.

Navn med diskriminerende eller nedsettende undertoner

I 2017 besluttet komitéen å endre alle navn med forstavelsene "neger", "kaffer" og "hottentott". I ettertid er det litt underlig å erkjenne at disse åpenbart nødvendige endringene skjedde såpass sent! Men det viser bare at det norske språket har gjennomgått en gjennomgripende forandring på svært kort tid i takt med endrede holdninger.

Et eksempel er den afrikanske seilerarten Apus caffer som tidligere hadde navnet kafferseiler på norsk. Den ble endret til hvitgumpseiler ettersom kaffer er en nedsettende betegnelse i det sørlige Afrika. Det er verd å merke seg at ikke alle land følger disse nye erkjennelsene. Det spanske navnet på arten er fremdeles "vencejo cafre", og endring av vitenskapelig navn, Apus caffer, er uansett ikke aktuelt på grunn av reglene for vitenskapelig navnsetting.

Men det er mer å ta tak i her. Vi har tolv arter med forstavelsen bantu, en betegnelse som oppfattes som nedsettende i deler av Afrika. Og hva gjør vi med dverg og lapp? Det er mulig at disse to betegnelsene kan beholdes ettersom de ikke refererer direkte til mennesker eller befolkningsgrupper. Derimot må vi antagelig endre fuglenavn med forstavelsen indianer, eskimo og pygmé på grunn av diskriminerende undertoner. Som eksempel har vi tidligere navnsatt fem fugler med betegnelsen "indianer": indianerbekkasin, indianerhauk, indianerugle, indianerspett og indianerspurv.

Fuglenavn etter kjente eller betydningsfulle personer

Komitéen har så smått begynt diskusjonen om mulig endring av navn etter kjente personer. Av norske fuglearter er det flere slike, blant annet temmincksnipe, stellerand og sabinemåke. Det sitter langt inne å skulle gjøre noe med såpass innarbeidete navn som i tillegg er norske arter. Men det er en problemstilling vi i hvert fall ønsker å drøfte i komitéen.

Kvalitative opprettinger av eldre navn

I navnekomitéen har Odd Bruce Hansen initiert en kritisk gjennomgang av alle artene vi har navnsatt gjennom 33 år. Han har pekt på inkonsekvens, direkte feil i navnsettingen, "hemmelige" og uforståelige navn osv. Det har vært en vitamininnsprøyting for komitéen med den kjempejobben han har satt i gang – med nitid gransking og sammenligning av forstavelser i hele verdenslisten.

Det er ikke sikkert at dette til syvende og sist vil føre til mange endringer, men det viktigste er bevisstgjøring av komitéen, samt det verktøyet vi nå har fått for fremtidig navnsetting gjennom systematiseringsarbeidet til Odd Bruce Hansen.

Nye medlemmer – og spørsmål til komiteen

Nye medlemmer i komitéen fra mars 2021 er Trude Starholm, og fra oktober 2022 Audun Brekke Skrindo.

Siden januar 2021 har Helge Kvam vært komiteens sekretær og overtar for Morten Bergan alle oppgaver knyttet til sekretærfunksjonen. Henvendelser bes rettet til sekretæren på:

mail: helge@listentobirds.com
eller telefon: +47 930 100 10

23. januar 2024

Helge Kvam
sekretær