Organisasjonen:

BirdLife Norge inviterer hele landet til å bli med på Hagefugltellingen 24.–25. januar. Da kan alle bidra til viktig folkeforskning ved å telle fuglene som besøker hagen, fuglebrettet eller fôringsplassen. Med tusenvis av deltakere får vi et unikt innblikk i hvordan vinterens fugleliv utvikler seg, og hver eneste observasjon teller. Bli med du også!

Oppmerksomheten rundt tapet av naturmangfold øker, og Hagefugltellingen gir oss verdifull kunnskap om status for det lokale mangfoldet. Når fuglevenner over hele landet registrerer fuglene i sine hager, får vi et godt bilde av hvordan bestandene av våre vanligste vinterfugler endrer seg. I år gjennomføres tellingen for 19. gang, og igjen skal tusenvis av norske hager undersøkes. Tidsserien gjør at vi i dag har viktig kunnskap om utviklingen hos ulike arter. Noen arter har gått tydelig tilbake, mens andre viser en positiv trend og har utvidet sitt vinterområde i Norge.

Hvordan påvirker vinterens skiftende vær småfuglene i norske hager?

Hagefuglene er flinke til å tilpasse seg værforholdene. Svarttrosten, for eksempel, liker å lete etter noe å spise under gammelt løv på bakken. Når det blir kaldt og snøen dekker marken, trekker de inn til hager og fôringsplasser for å finne mat. Mange arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge, og har derfor stor glede og nytte av godbiter som legges ut i hagene. Generelt er det flere fugler i hagene våre når det er kaldt, enn når plussgradene råder. Se for øvrig trender fra Hagefugltellingen i perioden 2008–2026.

Arter i fram- og tilbakegang

Hagefugltellingen har vist at en rekke arter har økt sin norske vinterutbredelse de siste 15 årene. Det gjelder blant annet arter som spettmeis, kjernebiter, pilfink og stillits. Andre arter, som gulspurv og grønnfink, samt de små grå meisene (gran-, løv- og toppmeis), har hatt mer bekymringsverdige utviklinger. En annen art som vi følger nært er Årets fugl i Norge, gråspurven. Hagefugltellingen kan vise til regionale nedganger og den er oppført som nær truet på den norske rødlisten. Vi trenger flere rapporter for å danne oss et godt bilde av situasjonen for disse artene, og det skal bli spennende å se hva tellingene viser i 2026.

En aktivitet for alle, der hver fugl teller!

Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre. Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskap om artene som finnes i vårt nærmiljø om vinteren. Hver fugl du teller gir oss verdifull kunnskap om hvordan hagefuglene våre har det om vinteren i Norge. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett.

Rapporter på fuglevennen.no

I Hagefugltellingen er det fuglene som besøker fuglebrett, fôringsplasser eller hager som skal telles og rapporteres på fuglevennen.no. Det høyeste antallet av en art som man ser samtidig skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Deltakerne bestemmer selv hvor lang tid de bruker på tellingen, men en times tid bør være et minimum. Oppdaterte resultater finner du til enhver tid på fuglevennen.no. Lurer du på hvilke arter som besøker din hage eller trenger tips om mating av fugler, finner du hjelp på fuglevennen.no. Her kan du også spørre en fugleekspert om alt i fuglenes verden.

Bli med på fotokonkurransen

Vi arrangerer en fotokonkurranse i forbindelse med Hagefugltellingen. Legg inn bilder sammen med observasjonene dine, og du er med i fotokonkurransen.

Har du ikke anledning den aktuelle helgen?

For dem som ikke har anledning til å telle fugler 24. eller 25. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 17. januar til 1. februar 2026 kommer med i årets telling.