BirdLife Telemark

Luksefjell og de omkringliggende skog og fjellområdene er ikke et ubeskrevet område når det gjelder naturverdier. Allerede i arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft gjorde Miljødirektoratet omfattende vurderinger av analyseområde 4 Skrim.

Miljødirektoratet beskrev naturen i store deler av analyseområdet som en mosaikk av skog, vann og myrer. Store deler var ikke kartlagt, mye av området bestod av gammel granskog, og muligheten for viktige naturtyper ble vurdert som stor. Direktoratet viste også til relativt høy tetthet av truede arter og framhevet at de større sammenhengende naturområdene var viktige for arealkrevende arter.

Området vest for Vindfjell, inkludert Luksefjell og Skrimfjella, ble samtidig beskrevet som et svært viktig friluftslivsområde for Grenland og store deler av Vestfold og Buskerud.

I den tredje eksklusjonsrunden ble delområde 4A foreslått tatt ut. Blant begrunnelsene var at området hadde vesentlig regional betydning for friluftslivet og var et sammenhengende naturområde med vesentlig verdi for friluftsliv og naturmangfold.

Miljødirektoratet beskrev generelt resultatene fra denne eksklusjonsrunden som anbefalinger om arealer som på overordnet nivå ble vurdert som klart uegnet for vindkraftutbygging. Direktoratet presiserte samtidig at vurderingen var overordnet og ikke innebar at enhver begrenset utbygging innenfor et ekskludert område nødvendigvis var utelukket.

Rundt 140 fuglearter er registrert

Artsmaterialet BirdLife Telemark har gjennomgått omfatter rundt 140 fuglearter.

Blant disse er myrhauk registrert, som er klassifisert som sterkt truet. I tillegg er 13 registrerte arter klassifisert som sårbare: svartand, stjertand, dverglo, fiskemåke, gråmåke, fiskeørn, hønsehauk, jaktfalk, kornkråke, granmeis, grønnfink, båndkorsnebb og gulspurv. Ytterligere 13 arter i materialet er klassifisert som nær truet.

Det er viktig å understreke at en registrering ikke nødvendigvis betyr at arten hekker innenfor det aktuelle planområdet. Noen observasjoner kan gjelde fugler på trekk eller streif.

Dette gjør imidlertid ikke registreringene irrelevante.

Et område kan ha stor betydning som jaktområde, næringsområde, rasteplass eller som del av en trekkorridor selv om selve reiret befinner seg et annet sted. For trekkende arter kan forholdene de møter underveis være like viktige som forholdene på selve hekkeplassen.

NVE framhever nettopp hekkeområder, næringsområder, rasteplasser og trekkruter som viktige funksjonsområder for fugl. Direktoratet peker også på at vindkraft kan påvirke fugl gjennom tap og endring av leveområder, barrierevirkninger og kollisjoner.

Fuglelivet gjenspeiler landskapet

Flere av de registrerte artene er særlig interessante fordi levekravene deres samsvarer med naturkvalitetene som ble beskrevet i den statlige analysen.

Fiskeørn er klassifisert som sårbar. Arten er avhengig av egnede hekkeområder i kombinasjon med gode fiskevann. I et landskap med mange vann og større sammenhengende skogområder er det derfor ikke bare selve reirplassen som er av betydning. Sammenhengen mellom hekkeområdet, vannene der fuglene søker næring og flygerutene mellom disse er sentral.

Miljødirektoratet identifiserte allerede i 2019 Skrim og Sauheradsfjella som hekkeområde for fiskeørn og andre rovfugler, og viste til mange småvann med rike forekomster av blant annet lom. Området ble også beskrevet som funksjonsområde for smålom og storlom.

Hønsehauk er også klassifisert som sårbar og er nært knyttet til skoglandskapet. Eldre skog gir viktige hekke og jaktområder. Forekomsten er derfor særlig relevant i et område hvor statlige fagmyndigheter allerede har framhevet gammel granskog som en betydelig naturkvalitet.

Granmeis, som også er sårbar, er en standfugl som bruker territoriet gjennom hele året. Arten er knyttet til bar og blandingsskog og har blant annet behov for dødt og morkent trevirke for å kunne etablere reirhull. Den er derfor et eksempel på en art der selve kvaliteten og kontinuiteten i skogmiljøet har stor betydning.

Tretåspett er klassifisert som nær truet og er sterkt knyttet til eldre barskog. Sammen med svartspett, gråspett, dvergspett og hvitryggspett viser registreringene at området har et interessant spettesamfunn. Slike arter er nært knyttet til skogmiljøer med eldre trær, dødt trevirke og god tilgang på vedlevende insekter.

Et viktig område for rovfugl

Rovfugl er spesielt godt representert i artsmaterialet. Blant artene som er registrert finner vi fiskeørn, vepsevåk, kongeørn, spurvehauk, hønsehauk, myrhauk, havørn, fjellvåk, musvåk, tårnfalk, dvergfalk, lerkefalk, vandrefalk og jaktfalk.

BirdLife Telemark har også lokal kunnskap om hekking av flere rovfuglarter i dette landskapet, blant annet kongeørn og dvergfalk.

Av hensyn til fuglene offentliggjør vi ikke detaljerte opplysninger om hekkelokalitetene.

For flere rovfuglarter behandles slike opplysninger som sensitive artsdata. Miljødirektoratets ordning for Sensitive Artsdata omfatter blant annet kongeørn, fiskeørn, hønsehauk, myrhauk, jaktfalk, vandrefalk, lerkefalk og vepsevåk. Detaljerte posisjoner er skjermet fra alminnelig innsyn.

Det er derfor viktig å være klar over at fravær av en synlig hekkelokalitet i åpne kart ikke nødvendigvis betyr at det ikke finnes kjent hekkeforekomst i området.

En sammenhengende trekkakse fra innlandet mot kysten

Luksefjell må etter BirdLife Telemarks vurdering også ses i en større geografisk sammenheng.

Fugler som beveger seg fra fjell og skogområdene lenger inn i landet vil kunne følge landskapet gjennom Skrim og Sauheradsfjella og videre sørover gjennom Luksefjell og åslandskapet i Skiens østmark. Denne landskapsaksen fortsetter videre over området ved Lanner og ut mot kysten.

Dette skal ikke forstås som én smal og nøyaktig avgrenset luftkorridor. Fugletrekk kan foregå over et større område og påvirkes av art, værforhold, vind og årstid. Høydedrag og åser kan likevel fungere som tydelige ledelinjer, særlig for rovfugl.

NVE beskriver trekkende rovfugl som en artsgruppe som kan opptre konsentrert i bestemte landskapsstrukturer, og peker på at vindkraftverk kan få barriereeffekt dersom turbiner plasseres langs trekkruter eller mellom hekkeområder og jakt og næringsområder. Flere vindkraftverk som påvirker den samme trekkruten kan forsterke slike virkninger.

NVE understreker også at konsekvenser for naturmangfold kan bli større når samlet belastning vurderes enn dersom hvert enkelt inngrep vurderes isolert. Korridorer i landskapet som brukes under trekk trekkes spesielt fram som viktige økologiske funksjonsområder.

Dette er bakgrunnen for at BirdLife Telemark også mener det er relevant å se planene i Luksefjell i sammenheng med vindkraftplanene ved Lanner.

Vi har tidligere omtalt trekkaksen, åsryggene og områdets betydning for fugl i vår høringsuttalelse om Lanner. Denne uttalelsen legges derfor ved denne saken som bakgrunnsdokument.

Utbygger forventer selv å finne mer

Et interessant poeng i planinitiativet er at tiltakshaver selv skriver at det sannsynligvis vil bli funnet «vesentlig mer» gjennom en grundig kartlegging.

Det vises blant annet til at planområdet er stort og at Miljødirektoratets beregninger viser såkalte hotspots for truede arter, spesielt lav og sopp.

Dette samsvarer godt med det statlige kunnskapsgrunnlaget fra 2019. Den gangen ble det allerede slått fast at store deler av området ikke var kartlagt, samtidig som muligheten for viktige naturtyper ble vurdert som stor og det ble registrert relativt høy tetthet av truede arter.

Etter BirdLife Telemarks vurdering bør kunnskapsmangel derfor ikke forstås som mangel på naturverdier.

Vi kjenner allerede betydelige natur og fugleverdier i landskapet. Samtidig peker både tidligere statlige vurderinger og tiltakshaver selv på at bedre kartlegging sannsynligvis vil avdekke ytterligere verdier.

Blant de siste større områdene av denne typen i Skien

BirdLife Telemarks lokale vurdering er at Luksefjell er blant de aller siste større områdene i Skien kommune hvor denne kombinasjonen av sammenhengende skog og fjellterreng, eldre skog, myrer, våtmark, vann og relativt få tekniske inngrep fortsatt finnes.

Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør landskapet viktig.

For enkelte arter handler det om gammel skog. For andre handler det om vann og våtmark. Rovfugl kan være avhengig av store jaktområder og forbindelser mellom hekkeplass og næringsområder. Trekkende fugler kan benytte høydedragene som ledelinjer og områdene underveis til rasting og næringssøk.

Det sentrale er derfor ikke bare om en bestemt rødlisteart befinner seg akkurat der en turbin eller vei eventuelt skal plasseres. Det er hele landskapets funksjon gjennom året som må forstås.

BirdLife Telemark vil derfor legge vekt på at naturverdiene i Luksefjell vurderes på landskapsnivå, med kunnskap om hekkende fugl, næringssøk, rasteområder, trekk, sensitive artsdata og sammenhengen mellom ulike funksjonsområder.

Vedlegg: BirdLife Telemarks høringsuttalelse om Lanner vindkraftverk, hvor fugletrekk, høydedrag og den videre landskapskorridoren mot kysten er nærmere omtalt.