BirdLife Oslo & Akershus

Skadefelling av fugl er et unntak fra viltlovens verneregler, og reguleres i dag av forskrift om felling av viltarter for å forebygge skade og andre konflikter (skadefellingsforskriften).

I april ga Nesodden kommune tillatelse til skadefelling av tre kanadagjess ved Fagerstrand, uten at BirdLife Oslo og Akershus ble varslet – til tross for at vi i 2023 fikk bekreftet at vi skulle stå på høringsliste i saker om skadefelling av fugl. Da vi først ble kjent med vedtaket, var skadefellingsperioden allerede i gang. Vi sendte da et brev med flere kritiske merknader, som kan leses her:
https://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/osloakershus/nyheter/?id=3768

Etter at våre merknader var sendt, svarte kommunen i et brev 27. juni. Dessverre ga ikke svaret grunnlag for tillit til saksbehandlingen. Kommunen erkjenner riktignok at dokumentasjonen fra søker burde vært bedre, men forsøker samtidig å forsvare vedtaket med påstander uten faglig forankring.

Vi har derfor valgt å klage saken inn til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Viken. Klagen bygger på følgende punkter:

1. Mangel på varsling: Vi ble ikke varslet før vedtaket ble fattet, til tross for at kommunen i 2023 bekreftet at vår anmodning om å bli hørt i slike saker var «tatt til etterretning». I ettertid hevder saksbehandleren at dette «ikke betyr at det er avgjort, men at man er informert om at de ønsker det». Dette er en ansvarsfraskrivelse og i strid med forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsling i enkeltvedtak.
2. Manglende dokumentasjon: Søknaden manglet tall, bilder, kart og faglig begrunnelse. Kommunen erkjenner dette i sitt svar, og skriver at grunnlaget fra søker «burde vært grundigere dokumentert». Likevel ble det gitt tillatelse. Dette mener vi er i strid med kravene i skadefellingsforskriften § 3 (alle fem punkter i § 3-3 må være oppfylt) og naturmangfoldloven § 7 om dokumentert skade og vurdering av tiltak.
3. Påstander uten faglig grunnlag: Kommunen forsøker å forsvare vedtaket med påstander blant annet at døde gjess liggende med buken i været virker avskrekkende på andre. Slike effekter er ikke dokumentert, og dersom de faktisk var reelle, ville bruk av kunstige fuglemodeller allerede vært et vanlig tiltak i forvaltningen. Det ble heller ikke vurdert andre tiltak enn felling, noe som er i strid med naturmangfoldloven § 12.
4. Svak rolleforståelse: Kommunens saksbehandler har blitt kontaktet muntlig fra andre i BirdLife – uvisst hvem eller hvilke, og saksbehandleren skriver at han «heretter ikke vil svare muntlig på spørsmål fra Birdlife». Dette strider med forvaltningsloven § 11 om veiledningsplikt, som gjelder alle aktører, også muntlig. Å bruke uformell kontakt med enkeltpersoner som grunnlag for å avvise videre dialog med en faglig organisasjon er ikke forenlig med god forvaltningsskikk.
5. Tillatelsen ble ikke tydelig nok kommunisert til søker: Kommunens saksbehandler skriver at det nye datalagringssystemet var vanskelig å bruke, og at dette kan ha ført til misforståelser om hvilken art det faktisk ble gitt tillatelse for. At uklar muntlig formidling, kombinert med et nytt system, skaper usikkerhet om noe så grunnleggende som art i et fellingsvedtak, er oppsiktsvekkende. Det svekker både etterprøvbarheten og tilliten til saksbehandlingen, og bryter med forvaltningslovens § 17 om utredningsplikt.
6. Feil fokus på fremmedart og tiltaksvurdering: I stedet for å svare på våre faglige merknader, antyder kommunen at vi forsøker å beskytte fremmede arter som kanadagås. Det er en avsporing, og ikke relevant for saken. Vår henvendelse handler utelukkende om manglende dokumentasjon, fravær av høring og manglende vurdering av alternative tiltak. Å mistenkeliggjøre våre intensjoner i stedet for å svare på innholdet, svekker tilliten til behandlingen.

Klagen er sendt etter utløpt frist, med hjemmel i forvaltningsloven § 31, ettersom vi aldri ble varslet. Dette handler ikke bare om én felling, men om hvordan slike saker skal håndteres. Vi håper Statsforvalteren vil gi tydelige føringer for dokumentasjon, vurdering av alternativer og åpen prosess i framtidige skadefellingssaker.

I tillegg til klagen har vi sendt to brev til Nesodden kommune: et oppfølgingsbrev med kommentarer til kommunens svar, og en anmodning om kopi av søkerens rapport etter gjennomført skadefelling, jf. krav i vedtaket.