Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Elleve havsvaler fikk ring på Eggum

Lørdag 5. september ble det en spennende kveld for rundt 40 fugleinteresserte da BirdLife Lofoten arrangerte den årlige ringmerkingen av havsvaler. Det ble en kveld fylt med havsvaler, rakettoppskyting, nordlys, gode samtaler og lek.

Av Steven Henriksen og Martin Eggen

Publisert 09.09.2026

Som tidligere år var Falkeklubben Lofoten invitert med, men denne gangen kunne også de voksne medlemmene delta. I tillegg kom medlemmer fra BirdLife Vesterålen lokallag. Det ble en stor og hyggelig gruppe som fikk en flott kveld ute i det fine været.

Det var knyttet spenning til to ting denne kvelden: Ville raketten fra Andøya omsider bli skutt opp – og ville havsvalene finne veien inn i fangstnettene? Svaret ble ja på begge spørsmål.

Allerede før klokken 23 kom den første havsvalen i nettet. Fuglen ble forsiktig tatt ut og fikk sin unike, nummererte ring på foten. Dermed kunne deltakerne komme tett på en fugl som de færreste får anledning til å studere på nært hold.

Havsvalen er en liten og fascinerende sjøfugl. Som voksen veier den vanligvis bare 20–30 gram, mindre enn en dompap, men har forholdsvis lange vinger. Små svømmeføtter, karakteristisk nebb og en kropp som er perfekt tilpasset livet på havet gjør den til en svært dyktig flyger. Den kan orientere seg og finne fram selv i stummende mørke.

På land er den derimot sårbar og nærmest forsvarsløs. Havsvalene kan ikke fly til og fra reiret i dagslys uten stor fare for å bli tatt av måker og andre predatorer. Derfor foregår både hekking og aktivitet ved koloniene om natta, når mørket gir beskyttelse.

Da ringmerkingen ble avsluttet rundt halv to på natta, hadde hele 11 havsvaler fått ring. Ingen av fuglene var ringmerket fra før. I tillegg ble minst like mange observert flygende over området uten å gå i nettet.

Vi vet fortsatt overraskende lite om havsvalens liv. I Norge hekker den gjerne i utilgjengelige klipper og på gresskledde øyer, ofte i hulrom og gamle ganger etter lunder. I august legger den sitt eneste egg, gjerne i dype bergsprekker, steinurer eller hulrom i bakken. Havsvalene kan også overta gamle hekkeboliger etter andre sjøfugler, og noen steder i verden bruker de til og med forlatte kaninhull. Ungene vokser opp gjennom den kaldeste delen av året – en imponerende tilpasning til livet langt ute i havgapet.

Første gang havsvalen ble påvist hekkende i Norge, var på Røst ytterst i Lofoten i 1961.

For deltakerne ble det en lærerik og minnerik kveld, med nye bekjentskaper, fine naturopplevelser og ikke minst nærkontakt med en av havets mest fascinerende fugler.

 

havsvale
Havsvalen har en hekkebiologi helt utenom det vanlige. De tilbringer mesteparten av livet sitt på åpent hav, og når de streifer langs kysten i hekketiden er det aller helst mørkt. FOTO: Steven Henriksen
havsvale1
Havsvala er utrolige fugler, med en rekke tilpasninger til de ekstreme forholdene de lever under. Egget til havsvala tåler usedvanlig godt å bli nedkjølt, noe som er avgjørende for at de kan hekke så langt mot nord så sent på året. Dette fører imidlertid til at det tar lengre tid fra egget er lagt og til det klekkes. Både ruge- og ungetiden er lang, dette betyr at mange havsvaler forlater reiret i desember, mens vi gjør de siste juleforberedelsene. Spøkefullt sier vi derfor at havsvalen er et lite julemirakel, for det er utrolig å tenke på ungene som kaster seg ut over storhavet i den mørkeste tiden av året, gjerne mens vinterstormene herjer. Deretter trekker de til havområder sørøst i Atlanterhavet for å overvintre. Her er en havsvale i ferd med å fly ut i natten igjen. FOTO: Steven Henriksen