Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

BirdLife Norge: Naturen må få en sentral plass i utviklingen av Nye Bodø

Flyttingen av Bodø lufthavn medfører store tap av natur. En ny bydel der den gamle flyplassen lå kan imidlertid avlaste natur andre steder i kommunen. I en rapport til Bodø kommune peker BirdLife Norge på hvordan viktige fugleområder kan ivaretas og hvordan naturtap kan begrenses.

Av Martin Eggen

Publisert 26.07.2026

Nye Bodø/Ny by i Bodø er et av de største byutviklingsprosjektene i Norge. Flyttingen av Bodø lufthavn, i tillegg til avvikling av den militære flystasjonen var ment å frigjøre rundt 2 900 dekar sentralt beliggende arealer som skal utvikles til en ny bydel med boliger, næringsliv, offentlige funksjoner, grøntområder og ny infrastruktur. Denne muligheten kan også brukes til å hindre utbygginger andre steder og støtte opp under bystyrets mål om arealnøytralitet. 

Prosjektet gir altså kommunen en historisk mulighet til å skape en bydel med høye miljøambisjoner, men innebærer samtidig betydelige følger for naturmangfoldet gjennom nedbygging og tap av levesteder. 

Vurdering av muligheter i rapport

I en rapport til Bodø kommune har BirdLife Norge vurdert hvordan fuglelivet kan ivaretas gjennom planleggingen av Ny flyplass–Ny by. Rapporten peker både på hvilke naturverdier som står i fare for å gå tapt, og hvilke tiltak som kan redusere konsekvensene.

Fuglene er gode indikatorer på naturens tilstand. Tar vi vare på leveområdene deres, tar vi samtidig vare på et langt større mangfold av arter og viktige økosystemtjenester.

Konsekvensutredningen som ligger til grunn for prosjektet konkluderer med at utbyggingen vil ha stor negativ konsekvens for naturmangfoldet. Marine naturtyper går tapt, og viktige hekke- og næringsområder for flere truede fuglearter vil bli redusert eller forsvinne.

Blant artene som kan bli berørt er storspove, vipe, makrellterne, fiskemåke, tjeld og rødstilk. Flere av disse står på den norske rødlista, og noen av dem har hatt en dramatisk bestandsnedgang de siste tiårene.

Utviklingstrekk etter rapporten ble laget i 2022

Siden 2022 har det også skjedd flere andre viktige endringer. Forsvaret har besluttet å beholde sine avstengte områder, noe som innebærer at om lag 99 prosent av den planlagte grønnstrukturen i kommunedelplanen for Hernes faller bort, inkludert Hangåsen.

Dette gir Forsvaret et stort ansvar for å ivareta naturmangfoldet på egne arealer. Samtidig får Bodø kommune og Nye Bodø Eiendom et særlig ansvar for å ta vare på den gjenværende strandsonen på Ytterhernes, matjorda og en sammenhengende blågrønn struktur mot Bodøelva, Bodøsjøen og Rønvikjordene.

Avinor har satt av 9,2 millioner kroner til naturrestaurering og gjennomfører omfattende miljøovervåking, men har fortsatt ikke avklart hvordan det konkret skal legges til rette for fuglelivet i områdene rundt den nye lufthavnen. Samtidig skaper signalene fra arbeidet med en ny masterplan for Ytterhernes bekymring. Dersom området utvikles til et rent industriområde, vil verdifull strandsone, viktige naturområder og attraktive friluftsområder gå tapt.

Stort naturinngrep

BirdLife Norge støtter flere av de avbøtende tiltakene som er foreslått, blant annet at anleggsarbeid i viktige hekkeområder gjennomføres før hekkesesongen starter. Samtidig understrekes det at slike tiltak ikke alene kan kompensere for tap av leveområder. Fugler kan ikke uten videre flytte til nye områder dersom gode hekketerritorier allerede er opptatt.

Rapporten løfter også fram Hangåsen og Hangåsbukta som et viktig naturområde som må bevares. Området fungerer som raste- og funksjonsområde for trekkfugler som følger kystkorridoren gjennom Bodø.

 

Fugler og Ny flyplass (NLBO) – Ny by

makrellterne
Makrellterne hekker flere steder rundt Bodø. Å sikre fiskeplassene til havs, samt hekkeplassene på holmer, skjær og strandlinje er avgjørende for artens tilstedeværelse. Arten er sterkt truet (EN) på norsk rødliste for arter. FOTO: Martin Eggen
Rødstilk
Rødstilken er nær truet (NT). Ødeleggelse og drenering av egnet habitat både for hekking og næringssøk er en betydelig trussel, ikke minst i jordbrukslandskapet. Den europeiske hekkebestanden hos rødstilk har gått tilbake med over 50 % i perioden 1980–2017. Også her i Norge ser vi en tilbakegang, med en årlig nedgang på 1,7 % i perioden 1996–2019. FOTO: Martin Eggen