BirdLife Hordaland

Hernar er en liten øygruppe som ligger ytterst i Hjeltefjorden, nordvest for Hellesøy i Øygarden. Øygruppen har en rik historie som uthavn. I eldre tider ventet langskip og senere seilskuter her på godt vær før de la ut mot Orknøyene, Shetland, Island og Grønland. Med et areal på omtrent 0,5 km² og en høyde på 34 meter over havet, er Hernar en av de ytterste bebodde øyene på Vestlandet. Øya har i dag seks fastboende, men mange flere har fritidsboliger her. Øyen er bilfri og byr på vakker utsikt, fine turveier og fredelig kystlandskap.

Øyens beliggenhet har medført at en rekke sjeldne arter har blitt observert her tidligere. Av de  sjeldneste arter kan nevnes klippesvale, bieter, gulltrost, blåstjert, østsanger, sibirpiplerke m.m. Dessuten kan man observere et stort antall mer vanlige arter på trekk når tid og trekkforhold er gode.

Denne dagen var værforholdene noe varierende med lette regnbyger, men mindre vind fra nord enn forventet. Etter å ha forlatt båten spratt det rundt med svarttrost på veien foran oss. Dessverre oppdaget vi fort at det ikke var noe særlig trekk, eller hadde vært noe nedfall av fugl denne natten. Turen på øyen kan deles i to, med en runde i nord og en runde i sør. På to runder både i nord og sør ble de fleste hager, trær og busker undersøkt. Beste beholdning ble en rødstjert med tegn til østlig underart, samt en sen løvsanger. Av andre sangere kan nevnes et par gransangere og noen munk, og dessuten to vandrefalker, vannrikse og vintererle. Det ble også tid til en times skåding hvor det ble observert blant annet 11 sjøorrer ptN, 3 krykkjer ptS, 16 smålom ptS, 16 havsuler ptS m.m. Tilsammen ble 43 arter loggført.

Vi blir alltid godt mottatt på øyen, og fikk også slått av en prat med nysgjerrige hyttefolk og fastboende. Etter syv timers besøk på øyen gikk turen med rutebåt tilbake til Hellesøy. Spesielt for tre av deltakerne som ikke hadde besøkt øyen før, ble det en fin opplevelse i flott natur, selv om «bombene» og det store antall fugl uteble.