Naturforvaltning:

Selv om vindkraftverket skal ligge på svensk side av grensen, angår det også norske fugler. Skagerrak er ett sammenhengende havområde, og fuglene som bruker det, forholder seg ikke til landegrenser. BirdLife Norge konstaterer at vindkraftverket Vidar er en storstilt utbygging av havvind som settes i gang selv om kunnskapen om konsekvensene for fugl og natur fortsatt er mangelfull.

Uenighet om fugletrekket

BirdLife Norge og flere norske kommuner har i behandlingen av Vidar påpekt at det går et betydelig fugletrekk gjennom området. Dette framgår også av den svenske regjeringens eget vedtak.

Kunnskapen bygger blant annet på flere tiår med observasjoner fra fuglestasjoner, ringmerking og andre undersøkelser langs norskekysten. Fuglestasjonene på Akerøya, Store Færder og Jomfruland har dokumentert store mengder fugler som trekker inn og ut av Norge. Kystlinjene langs Norge og Sverige fungerer som viktige ledelinjer, mens fugler også krysser Skagerrak direkte mellom Norge, Sverige og Danmark.

Tiltakshaverens undersøkelser tegner imidlertid et annet bilde. Ifølge søknaden er det ikke registrert noe betydelig fugletrekk i selve parkområdet. Radarundersøkelser ved kjente utflyvingspunkter skal heller ikke ha vist dominerende trekkruter i retning mot Vidar, hevdes det. Den svenske regjeringen legger disse undersøkelsene og erfaringene fra andre havvindprosjekter i Skagerrak til grunn. Konklusjonen er at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å tillate utbyggingen, og det innføres derfor ikke særskilte krav om å stanse turbinene under værforhold som kan gi konsentrert fugletrekk.

Kunnskapen er god nok – men den må fortsatt forbedres

Den svenske regjeringen krever samtidig at utbyggeren skal gjennomføre nye undersøkelser av blant annet sjøfugl og trekkende fugler. Undersøkelsene skal gjøres både før vindkraftverket settes i drift og etterpå. Det betyr at myndighetene på den ene siden mener kunnskapen er god nok til å bygge, mens det på den andre siden fortsatt er nødvendig å skaffe mer kunnskap om hvordan utbyggingen påvirker fuglene. Dette er hva man kaller dobbeltkommunikasjon, og BirdLife Norge mener denne avgjørelsen er svært paradoksal og uten tilstrekkelig faglig forankring. 

For BirdLife Norge er dette et grunnleggende problem. Vi mener ikke at man først skal bygge ut store områder og deretter undersøke hva konsekvensene ble. Til havs er kunnskapsmangelen betydelig større enn på land. Vi har begrenset erfaring med hvordan store vindkraftverk i åpent hav påvirker fugler over tid, og påvirkningen handler ikke bare om kollisjoner. Fugler kan unngå vindturbinområder, miste tilgang til næringsområder eller møte barrierer når de skal bevege seg mellom ulike deler av havet. For arter som allerede er i tilbakegang, kan også relativt små ekstra belastninger få betydning.

Vi må se hele havet under ett

Den største bekymringen handler likevel om samlet belastning. Vidar er bare ett prosjekt. Sverige planlegger havvind flere steder, samtidig som Norge har åpnet områder for havvind og legger til rette for nye utbygginger. Dersom hvert prosjekt vurderes isolert, kan påvirkningen fra det enkelte anlegget framstå som akseptabel, og fortsatt mangler det gode vurderinger av samlet belasning. 

Trekkfugler møter summen av alle inngrepene og endringene i landskapet og havområdene den bruker gjennom året. Det samme gjelder sjøfugler som beveger seg over store områder på jakt etter mat. BirdLife Norge har tidligere pekt på at Skagerrak tidvis samler store mengder sjøfugl, og at området brukes av arter fra mange forskjellige bestander. 

Gjentar feilene fra land

Vi har allerede erfaring fra landbasert vindkraft med at kunnskapen om fugleforekomster, trekkruter og samlet belastning ikke alltid var god nok da beslutningene ble tatt. Nå står vi i fare for å gjøre det samme til havs – bare i langt større skala. Det er derfor behov for overordnede undersøkelser av hvordan havvind påvirker fugler og marine økosystemer, før enkeltprosjekter bygges ut. Utbyggingen må også vurderes samlet på tvers av landegrenser og enkeltkonsesjoner.

Vi trenger mer kunnskap før utbyggingen, ikke bare mer overvåking etter at den har startet. Og vi trenger en helhetlig vurdering av den samlede belastningen – ikke en stykkevis og delt utbygging der hvert enkelt prosjekt vurderes som om det var det eneste.