Naturforvaltning:

Regjeringen har varslet at et offentlig utvalg skal utrede hvordan et nasjonalt mål om arealnøytralitet kan fungere i praksis. Det er en viktig og etterlengtet milepæl i norsk naturpolitikk.

BirdLife Norge har i mange år løftet arealnøytralitet som en av de viktigste løsningene for å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av natur. Sammen med andre miljøorganisasjoner har vi arbeidet for at naturtapet må møtes med tydelige nasjonale rammer.

Hvert år bygges store naturområder ned i Norge. Samtidig vet vi at naturtap er en av de største truslene mot fugler og annet naturmangfold.

Noen konkrete tall:

• Norge bygger ned natur i et tempo på minst 79 kvadratmeter i minuttet. Det betyr at over 113 000 kvadratmeter natur forsvinner hver eneste dag.
• På bare fem år (2019-2014) gikk minst 207 kvadratkilometer natur tapt, et areal større enn hele Oslo kommune.
• I samme periode ble 44 000 naturområder bygget ned. Tallene er minimumstall, og det reelle naturtapet er større fordi mange mindre inngrep ikke fanges opp.
• Samtidig anslår Miljødirektoratet at nærmere 4 000 kvadratkilometer natur allerede er satt av til framtidig utbygging i norske kommuner.

En ny retning for arealpolitikken

Arealnøytralitet handler om at summen av naturtap skal ned mot null. Det betyr at gjenbruk av allerede utbygde arealer, fortetting og bedre arealutnyttelse må prioriteres, mens verdifull natur i større grad skjermes mot utbygging. I denne sammenhengen er BirdLife Norge veldig tydelig på at det først og fremst er arealgjerrigheten som er det avgjørende. Å restaurere natur er både vanskelig og dyrt. Ofte er det ikke mulig å erstatte intakte økosystem som går tapt i irreversible inngrep.

Det er naturforvaltningens svar på målet om klimanøytralitet. At regjeringen nå vil utrede hvordan dette kan operasjonaliseres, viser at ideen har fått et gjennombrudd i norsk politikk. Mange kommuner har allerede begynt å arbeide med arealnøytralitet, men de har manglet tydelige nasjonale rammer og virkemidler.

Kommunene trenger tydelige rammer

Norsk naturpolitikk avgjøres i stor grad gjennom kommunale arealplaner. Derfor er det avgjørende at kommunene får et tydeligere rammeverk som er i tråd med nasjonale miljømål og Norges internasjonale forpliktelser. Et nasjonalt mål om arealnøytralitet kan bidra til at naturhensyn blir en integrert del av arealforvaltningen, og ikke et hensyn som stadig taper i enkeltsaker, slik vi altfor ofte ser.

Vi kan ikke vente til 2040

Samtidig er det grunn til å advare mot at dette blir en langvarig utredningsprosess uten handling. Regjeringen har selv signalisert at et fullstendig system for arealnøytralitet kan ligge langt frem i tid.

Det er ikke godt nok, for vi har allerede mye av kunnskapen vi trenger. Vi vet hvor naturtapet skjer. Vi vet at restaurering av natur er nødvendig. Vi vet at grå arealer kan utnyttes bedre. Og vi vet at dagens bit-for-bit-forvaltning ikke er bærekraftig. Derfor må staten allerede nå føre en langt mer arealgjerrig politikk. Statlige utbygginger, samferdsel, energianlegg og annen arealbruk må også i langt større grad legge naturhensyn til grunn.

Utredningen er en seier for naturen. Men den blir først virkelig viktig dersom den fører til konkrete endringer i hvordan vi bruker arealene våre. Naturen kan ikke vente på perfekte systemer. Vi må begynne å redde naturen nå.