Naturforvaltning:

Klimaendringene er en av de største truslene mot naturen og menneskers velferd. Arter i arktiske områder er særlig utsatt, og oppvarmingen skjer raskere i nord enn mange andre steder på kloden. Men skal samfunnet elektrifiseres ved å ødelegge enda mer natur i tiåret for naturrestaurering og når vi har nasjonale mål om å forbedre forholdene for truet natur? Regjeringen og Stortingets lettsindighet for nedbygging av natur er skremmende, og de vide mulighetene for å ødelegge fremtidsnaturen har gjort oss til europamestere i nettopp dette. 

Raskere prosesser, svakere naturhensyn

Mer fornybar energi som erstatter fossil energi er nødvendig, men naturhensyn må sette rammene for både hvordan vi skaffer energien og hvor mye vi bruker. Klimapanelet peker på at utslippskutt, energieffektivisering og stans i nedbygging av natur må sees i sammenheng. Fornybar energi må utvikles med minst mulig skade på naturen.

Derfor er regjeringens varslede endringer for kraft- og nettutbygging oppsiktsvekkende. Målet er å halvere behandlingstiden, forenkle utredningskravene og svekke statsforvalterens innsigelsesrett i flere energisaker. Samtidig skal nye kraftledninger som hovedregel bygges som luftspenn, ikke som jord- eller sjøkabel. Statsforvalterens innsigelsesrett har vært en viktig sikkerhetsmekanisme når verdifull natur står på spill. Når den også svekkes, blir naturhensyn lettere skjøvet til side. Regjeringen prioriterer naturen ned.

Regjeringen vil også gi kommunene økonomiske insentiver til å legge til rette for ny kraftproduksjon, blant annet gjennom inntekter fra vindkraft. For kommuner med presset økonomi kan dette gjøre kortsiktige inntekter mer fristende enn å ta vare på langsiktige naturverdier.

Vi trenger riktig kunnskap

Gode konsekvensutredninger tar tid fordi naturen er kompleks. Skal vi vite hvilke områder som tåler inngrep best, må flere alternativer vurderes og feltundersøkelser gjennomføres over tid. Fugler og økosystemer følger ikke politiske tidsfrister.

Vindkraftutbygging innebærer veier, skjæringer, fyllinger, massetak, trafostasjoner og kraftledninger. Resultatet er fragmentering av landskap og tap av sammenhengende naturområder. For fugler kan konsekvensene være alvorlige. Kollisjoner med turbiner og kraftledninger er en godt dokumentert dødsårsak, ikke minst for visse typer arter, blant annet rovfugler. Forskning BirdLife Norge har bidratt inn i, viser at de påviste dødsfallene i større grad skyldtes menneskeskapte enn naturlige årsaker. Mange arter i fjell- og viddelandskap er spesielt sårbare fordi de bruker store områder i lufta og ofte beveger seg under krevende værforhold. Kraftledninger representerer i tillegg en varig risiko for kollisjoner.

Derfor er regjeringens presisering om at nye ledninger som hovedregel skal bygges som luftspenn, særlig urovekkende. Nedgraving av ledninger kan være kostbart, men i mange områder er det et viktig avbøtende tiltak for natur og fugleliv. Når dette nedprioriteres som hovedregel, øker belastningen på naturen.

Burde vernes, men utredes for vindkraft

Dette blir særlig alvorlig i Finnmark. Gjennom kraft- og industriløftet ligger det ann til store naturinngrep, og elektrifiseringen av Melkøya brukes som et sentralt premiss for å gjøre det.

BirdLife Norge har kartlagt områdene Skarvberget og Reinelva på Porsangerhalvøya. Resultatet viser et av de rikeste fjell- og viddeområdene for hekkefugl som er dokumentert i nyere tid. Området huser store bestander av heilo, myrsnipe, lirype, fjellrype og lappspurv, og 16 av artene står på rødlista.

Likevel utredes området for vindkraft. Det illustrerer hvorfor vi trenger mer kunnskap, ikke mindre. I områder med store naturverdier må konsekvensutredningene være grundige nok til å fange opp den samlede belastningen på naturen. Dette er et område som burde vernes som naturreservat, ikke bygges ned.

La naturen sette rammer

Norge legger fortsatt til rette for omfattende leteaktivitet etter nye fossile ressurser, samtidig som store naturområder bygges ned for å skaffe kraft til elektrifisering og industri. Et skifte mot en mer klima- og naturvennlig fremtid er vanskelig å få øye på.  

Å bygge klokest mulig og senke energiforbruk er avgjørende for å ivareta natur så vel som et stabilt klima inn i fremtiden. Mer energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraft og bedre utnyttelse av allerede påvirkede arealer er nødvendige strategier. I stedet for å bruke opptil 18 milliarder kroner på å subsidiere billig strøm gjennom Norgespris, kunne staten finansiert rundt 850 000 varmepumper som ville spart strøm i 15–20 år – et langt mer varig bidrag til lavere energiforbruk og mindre behov for ny kraftutbygging. Å late som det ikke finnes alternativer til naturødeleggende omlegging til fornybarsamfunnet, er ikke troverdig.

Vi kunne også satset mer på solenergi på eksisterende infrastruktur og bygninger. Stortinget har satt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030, men NVE anslår nå at utbyggingen bare vil nå 1,7 TWh. EU derimot har store ambisjoner for solenergi og har som mål at solkraft skal bli den største kilden til elektrisitet i unionen innen 2030. For å nå dette målet innføres krav om takmonterte solcelleanlegg på alle nye næringsbygg og offentlige bygg med takflater over 250 kvadratmeter innen 2026, på eksisterende næringsbygg og offentlige bygg innen 2027 og på alle nye boliger innen 2029, melder Fornybar Norge.

Slik kan man få både et fornybart energisystem og bevare natur. Hvis naturen ikke får sette rammene for energi- og arealpolitikken, er det grønne skiftet ikke lenger grønt. Da har vi bare funnet nok en måte å ødelegge verden på. Regjeringen senker dessverre ambisjonene på vegne av naturen for å få mer av alt raskere.

Når det skal bygges, må dessuten miljøforvaltningen få mer innflytelse i energi- og arealsaker, ikke mindre. Vi har allerede omfattende kunnskap om naturverdier og sårbare økosystemer. Problemet er ofte ikke mangel på kunnskap, men mangel på vilje til å bruke den til å si nei.