Naturforvaltning:

En ny gjennomgang utført av Espen Lie Dahl viser at dagens vindkraftverk i Møre og Romsdal og Trøndelag kan føre til at mer enn 750 havørner blir drept gjennom konsesjonsperiodene. Dersom planlagte utvidelser på Smøla, Hitra og Ytre Vikna blir realisert, kan tallet øke til mellom 1100 og 1200 individer. 

– Dette viser hvor viktig det er å vurdere den samlede belastningen på naturen, ikke bare konsekvensene av hvert enkelt vindkraftverk, sier Dahl. 

Langvarige konsekvenser

Kollisjoner mellom fugler og vindturbiner er den mest kjente konflikten mellom vindkraft og fugl. Havørna er blant artene som er mest utsatt, men forskningen viser at utfordringene ikke stopper der.

Vindkraftverk beslaglegger store arealer i natur som tidligere har vært lite påvirket av tekniske inngrep. Flere studier viser at fugler kan få redusert hekkesuksess, lavere tetthet eller bli fortrengt fra leveområdene sine etter utbygging.

På Smøla er disse effektene godt dokumentert. Her har forskning vist både redusert hekkesuksess og lavere bestandsvekst i områdene rundt turbinene. Nye undersøkelser tyder dessuten på at de negative effektene er større i dag enn de var kort tid etter at vindkraftverket ble etablert.

Flest døde ligger foran oss

Beregningene omfatter 19 vindkraftverk i Midt-Norge. Tre av disse – Smøla, Frøya og Ytre Vikna – er vurdert å ha særlig høy kollisjonsrisiko for havørn. Selv om de bare utgjør en mindre del av den samlede vindkraftkapasiteten i regionen, kan de stå for nær halvparten av den estimerte dødeligheten.

Samtidig viser analysene at hoveddelen av dødeligheten ennå ikke har skjedd. Vindkraftverkene har konsesjoner som strekker seg over flere tiår, og flere av de eldste anleggene er nå inne i prosesser der eierne ønsker nye konsesjoner og større turbiner.

Dersom planene om Nye Smøla vindkraftverk, Nye Hitra 1 og Ytre Vikna 2.0 blir realisert, anslår Dahl at ytterligere rundt 400 havørner kan gå tapt.

Voksne havørner rammes hardest

Et særlig alvorlig funn er at en stor del av havørnene som kolliderer med vindturbinene er voksne fugler.

Dette har stor betydning fordi havørn er en art som lever lenge og får relativt få unger gjennom livet. Når voksne hekkefugler dør, blir konsekvensene for bestanden langt større enn dersom unge individer går tapt.

Mange av vindkraftverkene ligger dessuten i områder med høy tetthet av hekkende havørn, noe som øker risikoen ytterligere.

Etterlyser bedre kunnskap

Gjennomgangen peker også på en betydelig mangel på systematiske undersøkelser av fugledødelighet ved norske vindkraftverk.

Bare et fåtall anlegg har gjennomført grundige søk etter kollisjonsdrepte fugler. For mange av de øvrige kraftverkene må beregningene baseres på tilfeldige funn og registreringer i Artsobservasjoner. Det betyr at de reelle dødstallene trolig er høyere enn dagens estimater.

Dahl mener det bør stilles krav om standardiserte søk etter døde fugler ved alle vindkraftverk, og at resultatene samles i en nasjonal database.

Samlet belastning må få større vekt

BirdLife Norge har lenge etterlyst en sterkere vurdering av samlet belastning når nye vindkraftprosjekter behandles. Mens hvert enkelt prosjekt gjerne utredes isolert, blir de samlede konsekvensene av mange vindkraftverk over flere tiår sjelden vurdert grundig.

Den nye gjennomgangen illustrerer hvorfor dette er nødvendig. Selv om hvert enkelt anlegg kan framstå som håndterbart alene, kan summen av mange utbygginger få store konsekvenser for arter som havørn og andre fugler med lang levetid.

Skal naturen forvaltes på en kunnskapsbasert måte, må framtidige beslutninger bygge på bedre dokumentasjon av den samlede påvirkningen på arter, naturtyper og økosystemer. Før nye vindkraftprosjekter får grønt lys, bør det derfor gjennomføres systematiske vurderinger av hvordan eksisterende og planlagte utbygginger samlet påvirker naturen.

Dette problematikken tas grundig opp i Dahls artikkel i BirdLife Norges medlemstidsskrift Vår Fuglefaunas sommernummer 2026. Se vedlagte pdf.