Naturforvaltning:

Svarthalespove av underarten limosa, fotografert i hekkeområdene på Jæren. Kurven i diagrammet viser bestandsutviklingen i antall par for underarten limosa på Jæren og i Norge. Det går absolutt feil vei. Foto: Frode Falkenberg.

Hekkebestanden på Jæren er nå nede i bare 5 par. Dette er fugler av den sørlige underarten limosa. I Nord-Norge finnes ca. 10 par av den islandske underarten islandica. Det er spovene på Jæren jeg vil snakke om her.

Problemet er at svarthalespovene på Jæren ikke får frem unger som overlever. De prøver å gå til hekking hvert år, men mislykkes stort sett før ungene kommer på vingene. Det som gjør at de fortsatt finnes der, er at de voksne fuglene lever lenge. Mange av spovene på Jæren er nå gamle pensjonister. De kan ikke leve evig, og vil snart falle fra. De unge som skulle tatt over, kom aldri på vingene. 

I vår kom nyheten om at hortulanen er utryddet i Norge, etter å ha vært i trøbbel i mange år. Nå kan historien gjenta seg for svarthalespoven på Jæren. Lyden av fuglers utryddelse er stillhet. Både fra hortulanen, spoven og samfunnet.

I 2011 var vi naturvernere høyt oppe. Svarthalespoven ble utpekt som prioritert art og fikk en egen forskrift. Ødeleggelse av spovens reir, egg og unger skulle være forbudt. Arten skulle tas hensyn til i sitt økologiske funksjonsområde. Dette var et gjennombrudd. Vi øynet et håp for at spoven kunne overleve.

Men tiltakene ble ikke akseptert, og gleden ble kortvarig. I 2015 kom den nedslående beslutningen fra regjeringen Solberg om å avprioritere svarthalespoven på Jæren. Forskriften ble endret til å ikke lenger gjelde den sørlige underarten på Jæren. Et av de mørkeste øyeblikkene i norsk naturvernhistorie var et faktum. Begrunnelsen var det svært høye konfliktnivået med grunneiere. Regjeringen skrev også at det er mer hensiktsmessig å ta vare på denne sørlige arten med andre virkemidler.

Avprioriteringen er fortsatt et faktum, men de andre virkemidlene som kunne reddet spoven ble det aldri noe særlig av. Den tidligere miljønasjonen Norge er ikke lenger mye å skryte av. Utrydningstruede arter går for lut og kaldt vann. Jeg regner dessverre med det vil fortsette slik helt til spillflukten til den siste svarthalespoven har stilnet. Ingen ting tyder på noe annet.

Men spoven finnes her fortsatt, mot alle odds. Det er fortsatt mulig å redde den hvis man vil. Effektive tiltak vil være restaurering og vern av områder der spoven kan hekke i fred. Dette er en oppgave for regjeringen. I jordbrukslandskapet er utsatt slått, bevaring av fuktige partier, sittepinner og tilrettelegging av kubeiter tiltak som fortsatt vil bidra til at svarthalespovene får mulighet til å oppfostre unger på Jæren.

Jeg vil be deg som leser dette om noe. Dra ut for å se svarthalespoven, mens den fortsatt er her. Den trenger at du ser den. Se hvor vakker og utsatt den er. Skriv om den. Del dine opplevelser med spoven i alle kanaler på nett og i media. Den trenger all positiv oppmerksomhet den kan få. 

Det er fort gjort å la seg avlede av sjeldne og eksotiske arter som gir kryss i boka. Men disse har mindre betydning. Det er svarthalespoven som trenger din fulle oppmerksomhet. Hvis du er så heldig å se den, må du huske å rapportere alle observasjoner så nøyaktig som mulig i Artsobservasjoner.

Det er staten og storsamfunnets ansvar å redde svarthalespoven fra utryddelse. Vårt ansvar er å minne dem om at den er verdt å redde. I mellomtiden må vi kartlegge, dokumentere og synliggjøre så godt som mulig hvordan det går med spovene. For noen svarthalespover flyr fortsatt på Jæren, og de håper at vi ser dem.