Naturforvaltning:

Sammenlignet med forrige svenske rødliste i 2020 har flere arter fått forverret status enn forbedret, noe som bekrefter en langsiktig trend der stadig flere fuglearter havner på rødlista. Noen lyspunkter sees likevel: Arter som fjellvåk, havørn og slagugle har hatt en positiv utvikling og viser at bestander kan ta seg opp. Samtidig er hovedbildet tydelig og utviklingen går dessverre i feil retning for mange arter. 

Med sin karakteristiske lyd og livlige halevifting er linerla en fugl mange forbinder med vår og sommer. Den trives i åpne landskap, langs jorder og enger, og er en velkjent gjest mange steder. Men linerla er en av mange arter som er i nedgang i Sverige, og den er nå klassifisert som nær truet (NT) hos SLU Artsdatabanken. Linerla minner oss om hvordan små endringer i naturen påvirker fuglefaunaen, og at også vanlige arter trenger omtanke og hensyn for å fortsette å fylle landskapet med sin tilstedeværelse. 

Særlig alvorlig er situasjonen for flere uglearter. Snøugle og tårnugle regnes nå som nasjonalt utdødd (RE) i Sverige. I tillegg viser arter som perleugle (EN), haukugle (VU) og hornugle (EN) tydelige bestandsnedganger. Perleugla har på kort tid gått fra å være vurdert som livskraftig til å bli klassifisert som sterkt truet i Sverige. Ustabile smågnagerbestander trekkes fram som en viktig forklaring, noe som påvirker hekkesuksessen direkte. Samtidig gjør skogbruket livet vanskelig for perleugla og andre fugler avhengig av gammel naturskog. Flatehogst og ensartede nyplantede skoger fjerner gamle og grove trær, hulrom og død ved som er svært viktige som hekkeplasser for ugler og andre hullrugende fugler i skogen. 

Både skogbruk og landbruk har stor innvirkning på fuglebestander. Med dagens driftsmåter vil mange fuglearter fortsette å minke. For å bevare de mest truede artene trengs tilpasset forvaltning og målrettede tiltak. Overvåkingsprogrammer er også avgjørende for å vite hvordan fuglefaunaen utvikler seg, både for rødlista og internasjonal rapportering.

Rødlista fra Sverige gir et ekstra innblikk som utfyller vår nasjonale vurdering av fuglebestander. De samme påvirkningene, med intensivt landbruk, endringer i skogbruk og tap av våtmarker, samt andre leveområder, merkes stort også her i Norge. Naturen rundt oss bygges ned. Fuglene signaliserer endringene i økosystemene og viser hvor sårbar naturen og artene er. Hva blir statusen for de norske fuglene når vår liste skal oppdateres i 2027? Vil vi se flere arter på rødlista, eller finnes det lyspunkter der bestander kan ta seg opp igjen?