Naturforvaltning:

Boligkrise i skogen: Her har hul osp og død ved blitt tatt ut, til tross for dens viktige rolle som habitat for fugler og andre arter. Foto: Privat.

Osp er en nøkkelart i norske skoger og gir bolig til mange fuglearter. Hakkespetter lager hulrom som senere brukes av andre fugler, som perleugle, spettmeis og andre hulrugere. Slike fugler er arter som er avhengige av hulrom i levende eller døde trær for å hekke. Bark og hulrom gir også leveplass for svært mange lav, moser og insekter, og hvert tre fungerer som et lite økosystem.

I takt med en fremvoksende etterspørsel etter bioenergi som et klimatiltak de siste årene, ser vi at stadig mer død ved og hule- og grove ospetrær blir hugget og går i fliskverna. Enten til lokal bruk i industri eller biovarme, eller til eksport for å levere energi til varmeanlegg i europeiske byer. Osper som før ikke hadde noen økonomisk verdi og som i stor grad ble satt igjen etter hogst, er over natta blitt en del av et lukrativt tømmermarked. Til tross for at hul osp gir svært lite flis og har stor verdi for biologisk mangfold. PEFC-standarden slår fast at livsløpstrær skal velges blant de eldste trærne med høy verdi for naturmangfold, likevel hogges grove og hule ospetrær. Å fjerne disse trærne tilsvarer å fjerne boliger for utallige hulrugende fuglearter og levestedet til en drøss av andre kryp og vekster. 

Osp er et av våre viktigste trær for biologisk mangfold. Hele 165 vedboende rødlistearter er registrert på osp i Norge, og det finnes ca. 1000 vedboende arter på osp i Norden. Når trær fjernes, mister skogen viktige leveområder. Dette er særlig bekymringsverdig når flis fraktes ut av landet som biobrensel til intetanende kunder, som blir ledet til å tro at de kjøper «restavfall» fra skognæringen uten særlig biologisk verdi. 

Forskning fra EcoForest viser at naturskog har opptil tre ganger flere trehulrom enn tidligere flatehogde områder, og at arter som tretåspett og spurveugle har syv ganger høyere aktivitet i naturskog. Dette viser hvor avgjørende gamle trær med naturlige hulrom er for spesialiserte og sårbare arter. Når grove og hule ospetrær fjernes, reduseres tilgangen på livsviktige strukturer og boligene til mange fuglearter går tapt. 

Hule og gamle ospetrær er unike og skaper leveområder for fugler, insekter, sopp og lav, og hver osp som får stå, uansett alder, kan på sikt bli et nytt hjem. Å bevare disse trærne tar vare på skogens kompleksitet. Skogen blir rikere, mer levende og bedre rustet for fremtiden og for alle artene som er avhengige av den. Ser man at slike gamle og hule trær tas ut, ofte merket som biobrensel eller med kode 987, er det viktig å dokumentere det, slik at kunnskap om praksisen kan brukes til en langt bedre forvaltning. Beskyttelse av hule og gamle ospetrær er avgjørende for skogen og artenes fremtid.