Naturforvaltning:

Klima- og miljødepartementet har lagt fram forslag om skjerpede straffer og nye tiltak mot miljøkriminalitet, som nå er under høring. Forslaget omfatter blant annet høyere strafferammer, justeringer i straffbarhetsvilkår og tiltak for bedre etterlevelse. BirdLife Norge støtter i hovedsak forslagene, men understreker at økt oppdagelsesrisiko er avgjørende for at straffene skal ha effekt.

Behov for bedre kontroll og håndheving

Forskning viser at oppdagelsesrisikoen, ikke straffens strenghet alene, er avgjørende for å forhindre lovbrudd. Derfor er styrket kontroll og tilstedeværelse i verneområder og utmark helt nødvendig. BirdLife Norge ber om en nasjonal plan som inkluderer økt tilstedeværelse av SNO og andre myndigheter, bedre koordinering med politi, bruk av teknologi og prioritering av områder med dokumentert lovbrudd.

Miljøkriminalitet som samfunnsproblem

BirdLife Norge deler departementets vurdering av at miljøkriminalitet utgjør et alvorlig og økende problem i Norge. Ulovlig forurensning, avfallskriminalitet, handel med truede arter, ulovlig hogst, brudd på artsforvaltning og motorferdsel undergraver både natur, kulturmiljø og rettsstat.

Mye av kriminaliteten skjer i avsidesliggende områder med lav risiko for oppdagelse, noe som sender et signal om at lovbrudd kan lønne seg og svekker respekten for regelverket. Forslaget innebærer heving av strafferammene i straffeloven § 242 til opptil 10 år for de mest alvorlige overtredelsene, og inntil 6 år for mindre alvorlige saker. BirdLife Norge støtter også forslagene om skjerpede straffer i naturmangfoldloven, kulturminneloven, viltressursloven og motorferdselloven.

Høyere straffer gir symbolsk, preventivt og operativt signal om at miljøkriminalitet tas på alvor. Samtidig understrekes det at straff kun fungerer når det er reell risiko for å bli tatt.

Motorferdsel og fugleliv

Ulovlig kjøring med ATV og snøscooter har blitt et helårsproblem. Myr- og våtmarksområder er særlig sårbare, og motorferdsel kan være katastrofalt for hekkende fugler og sårbare arter. BirdLife Norge mener både økt strafferamme og styrket kontroll er avgjørende for å stanse denne kriminaliteten.

Ulovlig sanking av egg og ødeleggelse av reir er fortsatt et problem. I 2024 ble norgeshistoriens største beslag avdekket. I beslaget var det 56 300 egg, mange fra rødlistearter. Saken viser at kriminaliteten kan være organisert og omfattende, og understreker behovet for systematisk overvåking og håndheving.

Behov for bedre kontroll og håndheving

Økt innsats vil medføre kostnader for politi og rettsvesen, men kostnaden ved ikke å følge opp miljøkriminalitet er langt høyere, både økonomisk og økologisk. Natur som først er ødelagt, lar seg ofte ikke gjenopprette. For at de foreslåtte lovendringene skal få reell effekt, må politi og påtalemyndighet ha kapasitet og kompetanse, SNO må styrkes, og miljøkriminalitet må gis tydelig prioritet i politiets styringsdokumenter, samtidig som det er synlig tilstedeværelse i felt.

BirdLife Norge ser positivt på at departementet følger opp anbefalinger fra Økokrim, Politidirektoratet og miljøorganisasjoner. Høyere oppdagelsesrisiko, styrket kontroll og tilstrekkelige ressurser er helt avgjørende for at de foreslåtte lovendringene får ønsket effekt, og for å sikre et rikt naturmangfold også for kommende generasjoner.