Naturforvaltning:

Hortulanen leter etter frø og insekter på bakken og trives i et variert kulturlandskap. Hortulan har ikke status som truet på verdensbasis, men den er på rødlista og er kritisk truet i flere europeiske land, blant annet i Norge. Nedgangen er betydelig i flere land og det er bekymringsverdig. Foto: Terje Kolaas / terjekolaas.com.

Dette er hortulanen. En trekkfugl som overvintrer i Afrika og veier rundt 20 gram. I april og mai trekker den tilbake til Norge. Her lever den av frø og insekter og starter umiddelbart å synge i kulturlandskapet, i håp om å imponere til seg en partner.

– Hortulanen trives i områder med jorder og åkerkanter, beitemarker, hogstområder med stubber og busker, og torvmyrer, sier biolog Jon Bekken fra BirdLife Hedmark. Bekken har kartlagt hortulan i Hedmark siden 2009.

Kulturlandskapet – hortulanens leve- og hekkeområde – er landskap formet av oss mennesker over lang tid. Men siden 1950-tallet har hortulan hatt en sterk tilbakegang i Norge, og delvis skyldes dette forandringer i disse områdene som ikke har vært gunstige for arten.

Hortulanen trives i kulturlandskapet. I kantsonene rundt jorder og åkre finner den insekter til ungene sine. På denne lokaliteten har bonden med støtte fra Statsforvalteren latt en bred kantsone ligge usådd og usprøytet. Foto: Jon Bekken. 

Derfor forsvinner hortulanen

Robert Collett, en pionér innen zoologi i Norge, omtalte faktisk hortulanen som en av de hyppigst forekommende trekkfuglene i Oslo-regionen i 1864. Hvordan gikk hortulanen fra å være vanlig til sjelden, og nå antatt utdødd i Norge? – Det er mange faktorer som spiller inn her, sier Bekken. 

• På 1950-1960-tallet brukte man kvikksølvbeiset såkorn for å beskytte kornet mot sopp og skadedyr. Selv om en direkte kobling til bestandsutviklingen i Norge ikke er dokumentert, er det sannsynlig at kvikksølvet forgiftet hortulanene, slik det forgiftet andre frøspisende arter.
• Hortulanen krever en mosaikk i kulturlandskapet for å trives, og dette landskapet har endret seg mye. Jordbruket er intensivert, våtmarker er drenert, og vi har mindre variert kulturlandskap med færre insekter.
• Hortulaner som hekker i Norge, er også avhengig av overvintringsområder i Afrika. – I overvintringsområdene er det oppdyrking av mark og fortsatt bruk av giftige insektmidler som også kan ha en påvirkning, forklarer Bekken.
• På den lange veien ned til overvintringsområdene i Afrika, lander hortulanene blant annet i Sør-Frankrike for å samle kreftene. Dette har blitt det siste stoppested for mange hortulaner: – Det har foregått jakt og fangst av hortulan i Sør-Frankrike, der den blir sett på som en delikatesse, forteller Bekken. Hortulan som hekker i Norge har blitt til delikatessemat i Frankrike. Dette vet vi på grunn av ringmerking, en metode som gjør at vi kan følge en fugl gjennom livet ved hjelp av en liten metallring festet på beinet med en unik kode.

Årsaksbildet er sammensatt for hortulanen, men generelt vet vi at arealendringer og nedbygging av natur er den største trusselen mot truede arter både i Norge og globalt.

Hortulanen trives i åpne områder, og særlig områder berørt av brann. Her gjennomføres skjøtselstiltak for en tidligere hortulan-lokalitet. En stor skogbrann i Elverum på 1970-tallet skapte gode levevilkår for fuglen, men bestandene har siden minket betydelig. Foto: Svein Dale.

Evnen til å påvirke

BirdLife Norge har ved flere anledninger krevd at Frankrike stanser jakta på hortulaner, og i samarbeid med BirdLife International lyktes vi å innføre et jakt- og fangstforbud i 1999. Men utfordringen har vært å få franske myndigheter til å håndheve lovverket. Uansett er det mulig å presse gjennom endringer som gir håp.

At hortulanen nå er antatt utdødd i Norge, viser hvilken evne vi mennesker har til å påvirke naturen rundt oss. Variasjonen i kulturlandskapet og naturen må vi ta vare på, og den er bærebjelken i et like variert og rikt fugleliv og naturmangfold.

Kan hortulanen komme tilbake?

Det er ikke umulig, men det krever gjennomgripende endring i hvordan vi forvalter arealene våre. Sammen kan vi stanse bit-for-bit utbyggingen av naturen, for alle kan bidra til å ta vare på sin nærnatur. Samtidig trenger vi internasjonalt samarbeid og ressurser til å gjennomføre konkrete og effektive bevaringstiltak der fuglene lever ulike deler av året, både sommer og vinter.

Bidra nå

Støtt kampen for å ta vare på fuglene og naturen, bli medlem og støtt vårt arbeid i BirdLife Norge.

Et hortulanpar, hunnen til venstre og hannen til høyre. Foto: Jon Bekken.