Naturforvaltning:

Selv i ensaldret, tett plantet og artsfattig granskog er det selvsagt mange ynglende dyr og hekkende fugler. Skogbruket liker jo ellers å hevde at skogene i aktiv drift drives bærekraftig, og da får vi tro det også er liv i skogene der de har aktivitet.

Særlig viktig for en rekke mindre vanlige fuglearter er naturskogen, som den AT Skog hogde i Gøyst-kløfta i Tinn i juni 2025. Naturskog er skog som i liten grad er påvirket av moderne skogsdrift. Den har fått utvikle seg fritt over lang tid, og har derfor en rik variasjon av arter, strukturer og livsformer. Her er det et levende økosystem av hulrom, død ved, fukt og kontinuitet som rommer et rikt fugleliv.

Å late som om granskoger generelt ikke er viktige for fugler, og dermed lite sårbare for hogst i hekketida, er feil. Trolig vet også AT Skog dette, men i møtet med offentligheten er den uetiske hogsten i hekketiden vanskelig å forsvare. Hør radiointerjuet med næringssjefen i AT Skog, Anders R. Øynes her.

I Gøyst vet vi at fuglelivet er alt annet enn fraværende. Hønsehauken har hekket nært kløfta i en årrekke. Den humide skogen har rike hengelavsamfunn proppa med små insekter der meisene og andre fugler henter mat til sine små. Tretåspett, en av våre mest spesialiserte gammelskogsarter, setter sine karakteristiske merker i gamle granstammer. Jerpe og storfugl med kyllinger sees om sommeren. Dette er arter som er spesielt sårbare for forstyrrelser i hekketida, og som trenger sine leveområder. Likevel ble hogsten gjennomført midt i juni, når ungene ennå ligger i reir eller følger mor forsiktig mellom mose og undervegetasjon.

Vern av hekketiden må gjelde all skog

Regler i PEFC Skogstandard fastsetter at skogeier og entreprenør skal unngå skogsdrift i skogsområder som har særlig betydning for fuglelivet i perioden mai–juli. Slike områder kan blant annet omfatte eldre, flersjiktet lauvdominert skog i hogstklasse 4 og 5. Regelen kom etter press fra blant annet BirdLife Norge. 

Selv om man ikke skal hugge i slik skog i hekketiden, må dette bare være første steg på et generelt forbud av all hogst i hekketiden. Tidligere ble det meste av tømmer hogd om vinteren, men dette har gradvis endret seg fra 1980 og utover. Da ble nye maskiner introdusert, og disse kunne i større grad hugge på barmark. Fra skognæringen er det ikke ønskelig at maskiner og mannskap står uvirksom deler av året. Foredlingsindustrien etterspør også jevn tilgang på nytt tømmer.

Skogbruk har blitt storindustri, og hensynet til fugler har måttet vike. I Sverige er det estimert at hogst vår og sommer påvirker opptil tre millioner hekkefugler. Å ta hensyn til små, pipende fugleunger i tretoppene er et godt sted å begynne en reise mot et naturvennlig skogbruk. Vi må rett og slett begrense oss og tilpasse oss livet til insekter, fugler og dyr i større grad.

Vi mister gammelskogen

At denne hogsten skjedde i randsonen av en nasjonalt viktig bekkekløft, gjør saken ekstra alvorlig. Gøyst er ikke en hvilken som helst dal: Den ble rangert som en av de 10 % viktigste bekkekløftene i Norge, med et unikt mangfold knyttet til fuktig, gammel granskog og gamle løvsuksesjoner. De rødlistede artene med lav, mose og sopper funnet her er avhengige av stabile, gamle skogsmiljøer. Nettopp slike forhold bidrar også til et rikt fugleliv. Det er ikke tilfeldig at arter som tretåspett, storfugl og hønsehauk holder til i slike områder: de trenger kontinuitet, store trær og lite forstyrrelse.

Når AT Skog hevder å ha fulgt offentlige kart, mens biologer og Naturvernforbundet peker på at hogsten likevel skader naturverdier hogstselskapet selv har foreslått som verneverdige, tydeliggjør det et stort problem i norsk skogforvaltning: konflikt mellom ulike kartgrunnlag, ulike tolkninger av ansvar og ulike ambisjoner for naturens framtid.

I møte med naturkrisen forventes det at profesjonelle aktører viser større varsomhet, særlig når det gjelder områder med dokumentert høy naturverdi. Å stanse hogst i hekketida og verne de siste restene av naturskog burde være et selvsagt minimum. BirdLife Norge har vært tydelige: Skogbruk vår og sommer er uansvarlig, nettopp fordi fuglene er på sitt mest sårbare. Hogst i april-juli må ikke skje, og verdifulle skoger som aldri har vært flathogd, må vernes. Flatehogst og etterfølgende planting av ensartet produksjonsskog vil aldri kunne erstatte naturskogens mangfold og kompleksitet.