Naturforvaltning:

Naturvern handler ikke bare om penger. Det handler om politisk vilje, tydelige prioriteringer og lover som faktisk beskytter naturen. Statsbudsjettet er regjeringens viktigste styringsverktøy, og i år savner vi et løft som står i stil med alvoret i naturkrisen.

Positive nyheter, som at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Norsk Polarinstitutt med 50 millioner kroner for å sikre fortsatt sterk forskningsaktivitet og norsk tilstedeværelse i polarområdene, og setter av 100 millioner kroner til å bedre den økologiske tilstanden i Oslofjorden, blir små i et større bilde.

Naturavtalen må ikke glemmes!

Budsjettet viser noen lyspunkter, men mangler de store grepene for å stanse tapet av natur. Midlene til naturtiltak holdes omtrent på samme nivå som i år, mens støtten til skogvern kuttes kraftig – fra 829 millioner kroner i 2024 til foreslåtte 380 millioner i 2026. Frivillig skogvern er det stor politisk og allmenn aksept for, så det er uforståelig hvorfor verneverdig skog ikke kan få den beskyttelsen den har krav på, og hvorfor ikke den årlige skog-milliarden skogen trenger, ikke er med.

BirdLife Norge savner også ytterligere satsing på restaurering av natur og tiltak for truede arter. De siste årene har flere fuglearter gått kraftig tilbake, både i skog, våtmark og jordbrukslandskap. Tap av leveområder er den største trusselen. Et budsjett som ikke prioriterer vern og restaurering, er dermed også et budsjett som svekker grunnlaget for fuglelivet i Norge. Miljøorganisasjonen Sabima anslår at 120 000 kvadratkilometer natur er ødelagt her til lands, og at det vil koste 50 milliarder å ordne opp i situasjonen. Det er mye penger, men en klok og lønnsom investering. Til sammenligning er rammen for Nasjonal transportplan 2025–2036 over 1308 milliarder.

Forslaget til statsbudsjett står i sterk kontrast til Norges forpliktelser i den internasjonale naturavtalen, der vi innen 2030 skal verne og restaurere 30 prosent av naturen. Vi har fem år igjen. Uten en kraftig opptrapping, både økonomisk og juridisk, vil Norge ikke klare å oppfylle sine egne mål.

Myr og våtmarker må sikres!

Myr er blant de mest verdifulle naturtypene vi har. Den lagrer store mengder karbon, demper flom, og gir leveområder for mange fuglearter. Derfor er det positivt at regjeringen viderefører arbeidet med å beskytte myr gjennom et byggeforbud. Men skal dette ha effekt, må Stortinget nå sikre en skriftlig enighet om å styrke forslaget som regjeringen har på høring i disse dagene. Her må andre partier kjenne sin besøkelsestid, også i forbindelse med budsjettet.

BirdLife Norge mener det må bli langt vanskeligere å bygge på myr, og at dispensasjoner kun skal kunne gis av Statsforvalteren, ikke av lokale politiske myndigheter i krysspress mellom utbyggere og langsiktig bærekraftig forvaltning. Myrvern må inn i lovverket på en skikkelig måte, slik at hensynet til klima, fugleliv og økosystemer ikke kan skyves til side i enkeltsaker.

Naturvern handler også om rettigheter

Grunnlovens §112 slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at naturens mangfold og produksjonsevne skal bevares for fremtiden. Likevel tillates det daglig inngrep som ødelegger naturverdier som aldri kan erstattes.

Vi har lover som beskytter kulturminner automatisk , men paradoksalt ikke natur. Nå må Stortinget ta neste steg og innføre bestemmelser om «automatisk fredet natur». Det kan handle om våtmark, myr, naturskog og andre naturtyper med høy økologisk verdi. En slik lovendring vil være et enkelt, men kraftfullt grep for å beskytte natur i tråd med Grunnloven og naturavtalen.

Som BirdLife Norges generalsekretær Kjetil Solbakken har påpekt:

«Naturvern er gratis hvis vi vil. Det koster ikke først og fremst penger. Det handler om å komme på det, lovfeste at den viktigste naturen skal beskyttes – og deretter stå for det.»

I en tid der stadig større deler av statsbudsjettet går til forsvar og sikkerhet, er det verdt å huske at naturvern også handler om trygghet. Intakt natur gir oss mat, vann, flomsikring og klimastabilitet, alt det et trygt samfunn er avhengig av. Vi vet at regjeringens arbeid med mer vern, stort sett står i stampe. Svært få arter og naturtyper får ekstra beskyttelse som «prioritert art» og «utvalgt naturtype». Mens vi venter på fortgang i prosessene i tiltakspakken «Truet natur», ødelegges naturen.

Et ansvarlig parti må ta ansvar for naturen

Arbeiderpartiet ønsker å være partiet for trygg styring. Men trygghet kan ikke måles i budsjettbalanser alene. Uten natur, uten fungerende økosystemer og uten levende fugleliv er ingen fremtid trygg.

Når Stortinget nå skal behandle budsjettet, må de andre partiene sørge for å løfte naturen høyere på dagsorden. De må sikre sterkere myrvern, øke midlene til skogvern og starte lovarbeidet som gjør ødeleggelse av natur til unntaket, og ikke regelen.

Statsbudsjettet viser at arbeidet med å oppfylle naturavtalen må trappes kraftig opp. Norge må ta naturkrisen like alvorlig som klimakrisen. Først da kan vi si at vi styrer mot en trygg og god fremtid for mennesker, fugler og natur.