Naturforvaltning:

Den siste bekreftede observasjonen av smalnebbspove fant sted i Merja Zerga, Marokko, 25. februar 1995. Etter tiår med mislykkede letinger ble håpet om artens overlevelse nå formelt slukket.

En alvorlig advarsel for bevaring av trekkfugler

Hendelsen er en tragisk påminnelse om behovet for sterkere og mer koordinert innsats for å beskytte trekkfugler. Amy Fraenkel, leder for Konvensjonen om vern av trekkende arter (CMS, også kjent som Bonn-konvensjonen), understreket at utryddelsen viser hvor viktig det er å iverksette effektive tiltak raskt, slik at andre truede arter kan reddes. Allerede i 1979 ble smalnebbspoven oppført på konvensjonens liste over arter som trenger ekstra beskyttelse, og en internasjonalt enighet om vern ble inngått i 1994. PÅ den tiden trodde man det gjensto rundt 50 individer. Arten ble også prioritert i AEWA-avtalen (vannfugl-avtalen) fra 1995, som har som mål å beskytte vannfugler langs den afrikansk-eurasiske trekkruten.

Tiltakene var dessverre for svake og kom for sent. 

Flere arter i tilbakegang

IUCN melder at mange andre vadefugler nå står i fare, som tundralo, småspove, myrsnipe, steinvender og fjæreplytt, som alle har fått høyere risikostatus på den globale rødlisten. I Norge er småspove og steinvender rødlistet som nær truet (NT). Jacques Trouvilliez fra AEWA advarte om at to tredjedeler av verdens fuglearter er i tilbakegang, og at det trengs mer forskning, ressurser og politisk vilje for å snu utviklingen.

Håp gjennom vellykkede tiltak

Samtidig viser enkelte suksesshistorier at målrettet innsats virker. Rødglente ble i 2020 nedgradert fra «nær truet» til «livskraftig» på den globale rødliste. Dette skjedde etter omfattende vern og bedre håndheving mot forgiftning og ulovlig jakt. Arten kan kanskje bli en fast hekkefugl i Norge i nær fremtid. Også forbudet mot blyhagl i våtmarker i EU forventes å redde opptil én million vannfugler årlig.

Behov for sterkere internasjonalt samarbeid

Utryddelsen av smalnebbspoven skyldes trolig jakt og tap av leveområder. Eksperter fremhever nå at internasjonale avtaler som CMS og AEWA må få større gjennomslag og full gjennomføring for å hindre flere tapte arter.

Kommende møter i AEWA i Bonn førstkommende november og i CMS, som avholdes i Brasil mars 2026, blir sett på som avgjørende for å styrke det globale samarbeidet om vern av trekkfugler.