Naturforvaltning:

BirdLife Norge har gjennom tiår jobbet for å hindre at dverggåsa blir utryddet. Også norske myndigheter har lagt ned betydelig med arbeid og ressurser i å få dverggåsa tilbake. For bare 15 år siden var bestanden nede i katastrofale tolv par, men har gjennom målrettet bevaringsarbeid økt til rundt 50 par.  

Skal prioriteres!

Dverggåsa har status som prioritert art etter norsk lov, noe som betyr at dens livsgrunnlag skal veie tyngst når det tas beslutninger om arealbruk og utbygging. Den vesle gåsa har en egen forskrift som forteller hva som er lov og ikke lov. I denne kan vi blant annet lese:

§ 3.Forbud mot uttak, skade og ødeleggelse
Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av dverggås, herunder egg, og dens reir, er forbudt. Som ødeleggelse regnes alle handlinger som er egnet til å skade, forstyrre eller på annen måte forringe individer av arten.

§ 4.Artens økologiske funksjonsområder
I tredje ledd står det at:

Oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, er forbudt.

Skal myndighetene sette opp kraftlinja, må det gis dispensasjon fra forskriften. Skjer det, viser det nok en gang at vern av arter og områder bare er til pynt frem til andre, politisk skapte behov, melder seg. Vi har sett det tidligere med verneområder og vi har sett det med den sørlige bestanden av svarthalespove. Sistnevnte art ble i sin tid «avprioritert» på grunn av interessekonflikter i jordbruksareal.

Når man likevel velger å legge en kraftlinje tvers gjennom et område som forbinder hekkeplasser på fjellet med rasteområdene ved Porsangerfjorden, er det grunn til å stille spørsmålet: Dersom dverggåsa overkjøres må vi bare konstatere at den slettes ikke er prioritert, men nedprioritert.

Kraftlinjer dreper fuglene våre

Tallene er entydige: Internasjonale studier viser at nesten halvparten av den menneskeskapte fugledøden hos arter som rovfugler, traner og storker skyldes kraftlinjer og vindkraftanlegg. Elektrokusjon og kollisjoner er dødelige feller for mange arter, og effekten på små bestander kan være katastrofal. Gjess er lite dyktige til å manøvrere, og også utsatt for kollisjoner. For dverggåsa kan hver enkelt fugl utgjøre forskjellen mellom overlevelse og utryddelse.

Likevel presses denne utbyggingen gjennom, først og fremst for å elektrifisere et gassanlegg på Melkøya. Det er med andre ord naturen, fuglene og de internasjonale forpliktelsene Norge selv har bundet seg til, som skal betale prisen for å «grønnvaske» fossilindustrien.

Prosessen bak beslutningen viser også en urovekkende utvikling. Statsforvalteren i Troms og Finnmark fremmet innsigelse mot linjen, nettopp på grunn av naturverdiene. Men innsigelsen ble senere trukket tilbake, for å sikre at strømmen kunne leveres raskt og billig. Forslagene om «avbøtende tiltak» som lave master og merking av liner, er i beste fall kosmetiske. Erfaringene viser at slike tiltak sjelden har den effekten som loves. Realiteten er at fugler fortsatt dør i møte med kraftlinjer, uavhengig av om master er lavere eller liner er merket.

Utvikle oljenæringen, avvikle naturen?

Det er påfallende hvordan regjeringen nå ofrer både naturmangfold og egne lovpålagte forpliktelser i energipolitikkens navn. Vi blir fortalt at elektrifisering av samfunnet må skje på rekordtid, men uten en plan for hvordan dette kan gjennomføres uten å utrydde våre mest truede arter.

Dette handler ikke bare om dverggåsa. Det handler om hvilken kurs Norge setter for naturpolitikken. Vi står i en naturkrise like alvorlig som klimakrisen. Skal vi ofre kritisk truede arter for å kunne fortsette business as usual for olje- og gassindustrien?