Naturforvaltning:

Det foreslås et forbud mot nedbygging av myr, plassert i plan- og bygningsloven § 1-8 a etter mønster av byggeforbudet i strandsonen. Hensikten er å hindre ytterligere tap av myrarealer. Men lovforslaget åpner likevel for at kommunen kan tillate nedbygging gjennom reguleringsplan dersom en klar overvekt av hensyn tilsier det. Dermed svekkes forbudet betraktelig og målet om å bevare myrene risikerer å bli uthult.

Myrene er uvurderlige for klima, natur og samfunn

Myr er blant de mest verdifulle økosystemene vi har. De lagrer enorme mengder karbon, renser vann, demper flom og er hjem for et rikt naturmangfold. Likevel bygges de fortsatt ned. NINA-rapport 2310 viser at det allerede er planlagt utbygging på 164 km² med myr. Det tilsvarer 23 000 fotballbaner, til tross for at vi vet hvor viktige disse områdene er.

Når kommunene får for stor frihet til å fravike nasjonale mål, ender vi opp med bit for bit nedbygging. Mange små inngrep virker ubetydelige hver for seg, men samlet får de enorme konsekvenser. Dette er utviklingen vi må stoppe.

Vi må unngå et nytt strandsoneproblem

Vi har allerede sett hva som skjer når kommunene får dispensasjonsmyndighet i saker som gjelder nasjonale interesser. Erfaringene fra strandsonepolitikken er klare. Det gis dispensasjoner altfor lett, ofte nesten automatisk, og lovverket blir feil brukt. Sivilombudet har dokumentert og påpekt dette. Resultatet er at vernet undergraves, og tilliten svekkes. 

Allerede i 1954 vedtok Stortinget et midlertidig forbud mot bygging og oppdeling av eiendom i 100-metersbeltet langs sjøen. Da plan- og bygningsloven ble vedtatt i 1965, kom det et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Likevel er mye av kysten bygget ned. 

Etter å ha registrert mange dispensasjoner som åpnet for bygging i strandsonen, gjennomførte Sivilombudet en undersøkelse av alle slike vedtak i tre utvalgte kystkommuner i perioden 2016 til 2019. 85 prosent av søknadene om dispensasjon ble innvilget. Nylig kom Miljødirektoratet med enda en sjokkrapport: Siden 1950-tallet har 70 prosent av de viktige oppvekstområdene for fugl og fisk i Oslofjorden blitt forringet på grunn av båtbrygger og andre fysiske inngrep.

Et sterkt myrforbud må derfor ikke bli en kopi av strandsonefiaskoen. Dispensasjoner må være et klart unntaket. Og myndigheten må ligge hos Statsforvalteren som har et overordnet ansvar for klima- og naturhensyn som strekker seg utover kommunegrensene.

Hvorfor Statsforvalteren må ha ansvaret

Departementene foreslår en mulighet til å fravike forbudet mot nedbygging av myr i plan- og bygningsloven § 1-8a femte ledd:
Forbudet mot nedbygging av myr gjelder ikke der det er vedtatt en rettslig bindende reguleringsplan.
Slik plan kan bare vedtas dersom en klar overvekt av interesser taler for det.

Det kommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn nødvendig for å ivareta nasjonale mål, slår kommuneloven § 2-2 fast. Men, nettopp her er det en reell risiko for at de nasjonale målsettingene ikke vil bli nådd fordi viktig natur ofte blir nedprioritert i landets kommunestyrer. 

Hva som ligger i begrepet "en klar overvekt av interesser" er avgjørende i denne sammenheng. En klar overvekt av interesser kan foreligge dersom tiltaket som planlegges har stor samfunnsverdi og enten ikke kan plasseres andre steder, eller må legges på myra fordi alternative lokaliseringer vil berøre arealer som er enda viktigere å bevare. I slike vurderinger er det naturlig at Statsforvalteren, med sin erfaring og kompetanse, trekkes inn for å sikre helhetlige beslutninger.

Kommunene står ofte nærmere lokale utbyggingsinteresser og press i enkeltsaker. Statsforvalteren kan vurdere helheten både regionalt og nasjonalt og sikre likebehandling uansett hvor i landet man befinner seg. Bare på dette nivået kan vi ta hensyn til samlet belastning over tid, til klima- og naturkrisen og til de nasjonale målene Norge har forpliktet seg til.

Hvis dispensasjonsmyndigheten legges til kommunene, vil vi fortsette å tape myr i et tempo som klimaet og naturmangfoldet ikke tåler. Derfor må forbudet ha reell kraft, med høy terskel for unntak og et tydelig nasjonalt rammeverk som setter naturens og samfunnets langsiktige interesser først.

En gyllen mulighet for klima- og miljøministeren

Dette er klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksens store sjanse til å legge grunnlaget for en gedigen miljøseier som topper nedbygging av myr, beskytter naturmangfoldet og bidrar til å nå våre klimamål. Myrene vi har igjen er uerstattelige. Som med forbudet mot nydyrking av myr vil et sterkt vern ikke føre til store samfunnsmessige kostnader. Tvert imot vil det spare oss for klimautslipp, naturtap og dyre klimatilpasningstiltak i fremtiden.

Derfor må utgangspunktet være at all myr beskyttes, og at dispensasjonsmulighetene begrenses kraftig med Statsforvalteren som myndighet.