Fuglekunnskap:

Grågjess på trekk. Arten overvintrer i Danmark, Tyskland og Nederland. Enkelte også i Spania, mens andre kan oppholde seg på kysten av Sør-Vestlandet. Foto: Gunnar Numme.

Om høsten trekker fuglene vekk fra hekkeområdene for å finne gode overvintringsområder med god tilgang på mat. Under EuroBirdwatch (EBW) deltar hundrevis av fuglekikkere over hele Norge, sammen med andre europeiske og sentralasiatiske land, for å telle og rapportere trekkfugler i stor skala. Arrangementet gir årlig et viktig øyeblikksbilde av høsttrekket.

Øyeblikksbildet

Til sammen registrerte 638 observatører i Norge mer enn 167 000 fugler og 225 arter i artsobservasjoner.no. Gjess dominerte tallene, med grå-, kortnebb og kanadagås som de mest tallrike. Blant spurvefuglene var bjørkefink, stær og hepiplerke mest tallrike.

Hele 13 arrangementer ble avhold rundt omkring i landet for å samle engasjerte fugleintersserte og vise frem de magiske opplevelsene høsttrekket har å by på.

Tusen takk til alle som bidro i tellingene og rapporterte sine funn på artsobservasjoner.no.

Resultater i artsobservasjoner.no

Deltakelse i Europa og Sentral-Asia

På verdensbasis i Europa og Sentral-Asia deltok 30 land (BirdLife-partnere) og tilsammen 2,8 millioner fugler ble observert. Hele 27 500 deltakere deltok på over 800 arrangementer. Landet som registrerte flest fugler var Finland (1,2 millioner), etterfulgt av Slovakia (420 000).

Mange norske bjørkefinker tilbringer vinteren i Sør-Skandinavia, mens noen trekker videre til Mellom- og Sør- Europa. Noen individer velger å overvintre i Norge, og da ser man dem ofte ved fuglebrettet hvor de gjerne forsyner seg med solsikkefrø. Foto: Per H. Olsen.

Hvordan påvirker uvær trekkfuglene?

Det kraftige uværet Amy, som preget store deler av landet denne helga og har hatt tydelig innvirkning på antallet observerte trekkfugler. Både antall individer og arter registrert under EuroBirdwatch 2025 var lavere enn gjennomsnittet for de siste årene. 

Uvær påvirker fuglenes trekkaktivitet, men også mulighetene for å observere dem. Mange trekkfugler er svært tilpasningsdyktige og justerer trekket etter værforholdene. Ved sterk vind og regn kan de utsette avreisen, fly lavere i terrenget, eller velge alternative ruter. For oss mennesker på bakken betyr det færre synlige flokker, og dermed lavere antall lokalt.

Samtidig minner det oss om hvor fleksible og tilpasningsdyktige fuglene er – og hvor viktig det er å overvåke fuglene over tid. Trekkfuglene fungerer generelt som varsellamper for endringer i klima og økosystemene i naturen.

Uværet nær Lista fyr lørdag 4. oktober. Uværet Amy har påvirket resultatene under EuroBirdwatch 2025. Trekkfuglene er tilpasningsdyktige og justerer trekket sitt etter værforholdene. Foto: Laima Bagdonaitė.

Kjappe fakta om høsttrekket

• Millioner av fugler forlater Norge hver høst for å overvintre i varmere strøk.
• Trekkfuglene følger faste ruter, men justerer tidspunktet for trekk etter vær og vind.
• Fugler som gjess, stær, og finker (bokfink, bjørkefink) er typiske trekkfuglarter du kan se i store antall under EBW.
• Vi antar at det hekker mellom 32 og 59 millioner par fugler i Norge. Rundt 80 % av disse kan kategoriseres som trekkfugler. 
• Observasjoner fra arrangementet EBW bidrar til å dokumentere fuglenes vandringsmønstre.

Sjeldenheter: Alpeseiler og ørnvåk

Alpeseiler flygende over Klepp i Rogaland 4. oktober 2025. Foto: Anita Rude, lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY. Kilde: artsobservasjoner.no.