Hopp til hovedinnhold

Prosjekter:

Ny kunnskap om en av Norges sjeldneste fugler

NOF har sammen med Lofoten Birding i 2016 gjennomført omfattende undersøkelser av tidligere påviste hekkelokaliteter for svarthalespove i Nordland og i Finnmark. Opplysninger fra kjente hekkelokaliteter i Troms er også hentet inn. Resultatene er oppsiktsvekkende, og tyder på en langt mindre hekkebestand av arten i Nord-Norge enn det som tidligere har vært antatt.

Av Oddvar Heggøy og Martin Eggen

Publisert 09.11.2016

Svarthalespoven Limosa limosa er en art som det siste tiåret har vært gjenstand for betydelig omtale og oppmerksomhet gjennom konflikter med jordbruk og som gjenstand både for lokalpolitikk og for norsk storpolitikk. Roten til dette var utpekingen av svarthalespove som prioritert art under naturmangfoldloven i 2011, og problemene dette medførte for normal jordbruksdrift i hekkeområdene på Jæren, der 10-15 par av den sørlige underarten L. l. limosa hekker på et lite område i Klepp kommune. Virkemidlene i forskriften har blitt kritisert, også fra faglig hold, og kombinert med manglende vilje til å ta vare på arten lokalt medførte dette en lite gunstig situasjon for bedre vern.

Også den nordnorske hekkebestanden av svarthalespove, av underarten L. l. islandica ble omfattet av forskriften som utpekte arten som prioritert, men siden denne i stor grad hekker i våtmarker eller i tilknytning til mindre intensivt drevet mark, har den kommet fullstendig i skyggen av sin sørlige slektning i medienes søkelys. 

Avprioritering

Konfliktene i sør medførte til slutt til at u.a. L. l. limosa ble avprioritert av de folkevalgte i 2015, og dermed bare ble nok et eksempel på Norges manglende evne til å hanskes med noen av våre viktigste miljøforpliktelser. Dermed er det nå kun den nordnorske hekkebestanden av svarthalespove som gjenstår som prioritert "art", en noe pussig situasjon, ikke minst med tanke på hvilken nytte den sørlige underarten ville kunne ha av en slik status dersom de riktige virkemidlene ble iverksatt.

Kunnskapsmangel i nord

Selv om den nordnorske hekkebestanden av svarthalespove er prioritert under naturmangfoldloven, vet vi overraskende lite om artens tilstedeværelse i regionen: Både antall hekkende par, stedtrohet til påviste hekkelokaliteter, ungeproduksjon og habitatvalg er utilstrekkelig kjent. Et innledende arbeid med kartlegging av tidligere påviste hekkelokaliteter i regionen ble igangsatt i 2011 av Strann mfl. (2012), og noen områder i Nordland har blitt fulgt opp av NOF avd. Nordland i noen av de påfølgende årene (Olsen 2012, 2013, 2014).

Mager hekkebestand

I 2016 har NOF i samarbeid med Lofoten Birding oppsøkt samtlige kjente, tidligere benyttede hekkelokaliteter for svarthalespove i Lofoten og Vesterålen, og i Finnmark. Flere av de kjente hekkelokalitetene for arten i Troms har også blitt oppsøkt av andre dette året. Resultatene indikerer en hekkebestand på kun 4-9 par. Selv om en del par kan ha blitt oversett, tyder mye på at bestanden er betydelig mindre enn tidligere antatt. Resultatet viser at vi vet oppsiktsvekkende lite om den ene av våre to prioriterte fuglearter, som samtidig er en av de aller sjeldneste hekkefuglene i Norge. Skal denne situasjonen endres er det viktig at vi nå kommer i gang med årlig overvåking av hele den nordnorske hekkebestanden av arten.

Gjennom bedre oppfølging av underarten L. l. islandica håper vi å bedre forstå utfordringer denne underarten i Nord-Norge står ovenfor. Sikring av leveområdene i våtmark vil være kritisk viktig for arten. Vår gjennomgang av flyfoto fra Lofoten og Vesterålen viser tildels markante endringer i landskapet, først og fremst gjennom økt vegetasjon og gjengroing i og rundt våtmarkene. Utviklingen i landbruket, der kulturmark i større grad blir preget av at områder blir tatt ut av drift og resterende areal mer intensivt drevet, kan ha fått følger for svarthalespoven som ikke fullt ut er kartlagt.

Du kan lese NOFs rapport om svarthalespovearbeidet i 2016 ved å trykke på lenken under:

NOF-Rapport 9-2016 Svarthalespove i Nord-Norge 2016

 

Referanser

Olsen, A.I. 2012. Overvåking av kjente hekkelokaliteter for svarthalespove Limosa limosa islandica i Lofoten og Vesterålen 2012. Rapport til Fylkesmannen i Nordland. 3 s.

Olsen, A.I. 2013. Overvåking av kjente hekkelokaliteter for svarthalespove Limosa limosa islandica i Lofoten, Røst og Vesterålen 2013. Rapport til Fylkesmannen i Nordland. 4 s.

Olsen, A.I. 2014. Overvåking av kjente hekkelokaliteter for svarthalespove Limosa limosa islandica i Nordland (Lofoten og Røst) 2014. Rapport til Fylkesmannen i Nordland. 4 s.

Strann, K.-B., Frivoll, V., Sortland, F., Lorentzen, N.H., Riser, C.W., Jensen, A. og Våge, H. 2012. Hekkestatus hos svarthalespove Limosa limosa islandica i Nord-Norge. NINA Rapport 833. 63 s.

Svarthalespove
Svarthalespoven er sammen med dverggåsa en av to prioriterte fuglearter under Naturmangfoldloven. To underarter hekker i Norge, og grunnet høyt konfliktnivå med jordbrukere i den sørlige underartens (L. l. limosa) hekkeområder på Jæren, ble denne "avprioritert" av Stortinget i 2015. Dermed er det kun den nordlige underarten (L. l. islandica; avbildet) som nå er "prioritert". FOTO: Håvard Eggen
Sellevollvalan
Sellevollvalan på Andøya var en av to lokaliteter i Nordland hvor svarthalespoveunger ble observert i 2016. Det andre hekkefunnet ble påvist på Røst, som er en av de sikreste hekkelokalitetene for den nordlige underarten i Norge. FOTO: Martin Eggen