Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Vi trenger mer kunnskap om fuglene i gammelskogen!

NOF er bekymret for fuglearter tilknyttet gammelskogen. Flere skogsarter forsvant fra rødlista som ble publisert mot slutten av 2010. NOFs årsmøte på Herdla 21. april i år vedtok en resolusjon som ber norske miljøvernmyndigheter om å ta grep for å øke kunnskapsgrunnlaget for gammelskogens fugler.

Av Norsk Ornitologisk Forening

Publisert 27.06.2012

Kunnskapen om fugleartene i gammelskogen er mangelfull. De er til dels vanskelige å kartlegge, og de overvåkingsprogrammer vi har i Norge i dag produserer ikke gode nok data for de mest fåtallige artene i denne habitat-typen. Flere fåtallige gammelskogsarter – som for eksempel hvitryggspett og hønsehauk – har vært gjengangere på rødlistene i Norge de siste tiårene. Mange ornitologer fant det derfor både overraskende og bekymringsfullt at skogsarter som hvitryggspett forsvant fra den rødlista som Artsdatabanken publiserte mot slutten av 2010.

NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at «NOF er klar over at Landsskogstakseringen viser at andelen død og døende ved de siste årene har økt i norske skoger. Like fullt har vi på samme tid ikke noen god kunnskap om bestandssituasjonen for mange av gammelskogsartene. Vi mener derfor at det skal gode grunner til å fjerne en art som for eksempel hvitryggspetten fra rødlista, og vi mener at kunnskapsgrunnlaget for en art vi har et så stort forvaltningsansvar for i et europeisk perspektiv pr. dags dato er for dårlig. Vi ønsker derfor et økt fokus på hvitryggspett og andre fuglearter som er tilknyttet gammelskog i Norge. Kunnskapsgrunnlaget må forbedres! Vi ber også miljømyndighetene om å utarbeide en liste over forvaltningsprioriterte arter, da rødlisten ikke dekker dette behovet fullt ut.»

Bekymringen for gammelskogsartene deles av en samlet organisasjon, som vedtok følgende resolusjon på årsmøtet på Herdla 21. april i år:

 «Forvaltning av gammelskog og situasjonen for gammelskogsarter i norsk fuglefauna

Norges areal av produktiv skog er flate-hugd med mer enn 50 % og omfanget forventes å øke. Dette vil nødvendigvis gå ut over viktige områder med skog av høy gjennomsnittsalder og arealer av kontinuitetsskog eller skog som nærmer seg denne fase. Det vil igjen gå ut over de økosystemene som er avhengige av stadier av det som kan kalles gammelskog og omfatter hele spekteret fra sopp og vekster til ulike dyreformer. Blant fugleartene er hakkespettene en familie der de fleste artene drar klare fordeler av seine utviklingsfaser av skog, og hvor noen arter er direkte avhengige av dem. Det er derfor med forbauselse foreningen merket seg at samtlige fire hakkespettarter som var oppførte på den norske rødlista fra 2006 ble fjernet fra lista i 2010-utgaven, samtidig som hønsehauken ble nedgradert. Dette ble gjort uten at det ble følgt opp av en bevisstgjøring av det ansvar Norge uansett har for disse artene og deres livsmiljø i et internasjonalt perspektiv. Dette også vurdert opp mot det åpenbare behovet for statuskunnskap om disse artene og bl.a. i forhold til hvilken rødlisteposisjon de har i våre naboland.

Norsk Ornitologisk Forening samlet til årsmøte på Herdla den 21.4.2012 finner det derfor nødvendig å be norske miljøvernmyndigheter om å sette søkelyset på bestandssituasjonen for norske gammelskogsarter av fugl generelt, og med særlig fokus på hakkespetter og hønsehauk. Det må skaffes til veie oppdatert kunnskap for forvalting av arter og livsmiljø i gammelskogen i henhold til Naturmangfoldlovens krav, først og fremst § 5, til norske miljømål og internasjonale forpliktelser, og innarbeidet som krav til de hensyn som skal ivaretas også for skogbrukets virksomheter. Dette må være kunnskapsgrunnlag for revisjon av norsk rødliste for fugl og for hvordan det skal følges opp med tanke på aksjonsplaner og tiltak. For at Norge skal kunne oppfylle egne miljømål og internasjonale forpliktelser må det være et krav at det i tillegg til nasjonal rødliste utarbeides en liste over forvaltningsprioriterte arter.»

Hvitryggspett
Hvitryggspett-hannen på bildet har en larve av tredreper i nebbet. Larvene finner hvitryggspetten i døde og døende trær. FOTO: Kjetil Schjølberg
Lappmeis
Lappmeisa foretrekker gammel og sammenhengende skog. Vi vet lite om artens bestandsutvikling på nasjonal basis, da de overvåkingsprogrammer som i dag eksisterer ikke fanger opp arten tilstrekkelig. Det er imidlertid en gjengs oppfatning blant ornitologer at arten har blitt klart mer fåtallig i den sørlige delen av artens utbredelsesområde i Norge. Lappmeisa er en av flere gammelskogsarter der kunnskapen om bestandsutviklingen er mangelfull i Norge. FOTO: Gunnar Numme

Kommentarer til nyheten (5)